Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tydeligere arbeidsdeling i norsk jordbruk

Kornarealet reduseres i rekordtempo. Vi trenger en tydeligere arbeidsdeling i norsk jordbruk.

Lønnsomt: Det må bli mer lønnsomt å dyrke korn. Foto: Mariann Tvete
Lønnsomt: Det må bli mer lønnsomt å dyrke korn. Foto: Mariann Tvete

Nedgangen i det norske kornarealet er bekymringsfullt. De to siste årene har nedgangen aksellerert, og var dobbelt så stor som den gjenomsnittlige arealavgangen siden 2010.

Fra 2017 til 2018 var nedgangen i kornareal nær 60.000 dekar, mens nedgangen fra 2018 til 2019 endte på 62.000 dekar, ifølge tilskuddssøknadene. Det betyr at arealavgangen disse to årene spratt opp i to prosent årlig, etter å ha ligget på rundt en prosent i året siden 2010.

Også hvis en ser over en lengre tidsperiode, ser vi at arealavganen er økende. I perioden 2004 til 2018 forsvant 527.000 dekar kornareal, noe som gir et årlig snitt på 35.000 dekar.

Samtidig ser vi en økning i grasarealet i de samme områdene som kornarealet går ned. I sone 1 og 3, som i hovedsak dekker kornområdene på Østlandet, forsvant 343.000 dekar korn fra 2004 til 2018. I den samme perioden økte grasarealet med 216.000 dekar.

Dette er en klar indikasjon på at nå dyrkes gras på areal i kornområdene der det tidligere ble dyrket korn. Det er en uheldig utvikling.

Annonse

I norsk landbrukspolitikk har "kanalisering" - eller arbeidsdeling - vært et viktig mål. En skulle dyrke korn på de arealene der dette er mulig, og drive med gras og husdyrproduksjon i de områdene der det ikke er hensiktsmessig eller mulig å dyrke korn eller andre matvekster.

Hvis husdyrene inntar kornområdene, vil det redusere matproduksjonen i Norge. Ikke bare vil det bli dyrket mindre korn i disse områdene, det vil i praksis også svekke mulighetene til å drive matproduksjon på Vestlandet og i Nord-Norge.

Ergo medfører denne utviklingen at den norske selvforsyningsgraden vil fortsette å synke. I en tid der verdens matproduksjon vil bli mindre stabil på grunn av klimaendringer, er Norge altså i ferd med å gjøre seg stadig mer avhengig av å importere mat fra utlandet.

Dette er en uønsket utvikling som må bekjempes med politiske virkemidler, først og fremst gjennom de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og bøndene. Arbeidsdelingen i jordbruket må vektlegges høyere.

Det mest effektive tiltaket for å opprettholde kornproduksjonen i kornområdene, er å gjøre det mer lønnsomt å dyrke korn. I så fall vil det også bli mindre interessant å drive med husdyrproduksjon i disse områdene.

Det har lenge vært en utfordring å løfte kornøkonomien av hensyn til husdyrprodusentene. Dersom kornbøndene får bedre betalt for kornet sitt, vil husdyrprodusentene betale for det i form av økt kraftfôrpris. Det er dette som har blitt kalt landbrukets interne terrorbalanse.

Mener vi alvor med matsikkerhet og selvforsyning, er det imidlertid ingen vei utenom: Kornøkonomien må styrkes så det monner i det neste jordbruksoppgjøret.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Korfor er jord så vanskeleg å snakke om?