Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trenger milliarder til vekst på bygda

Bygdevekstavtaler er Ap/Sp-regjeringas svar på Høyre-regjeringas byvekstavtaler. Men kommunalministeren må være villig til å bla opp.

Sps lovnader om aktiv distriktspolitikk og levende bygder må gjenspeiles i budsjettene framover. Kommunene må bruke kommunalminister Sigbjørn Gjelsviks invitasjon til samarbeid. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Sps lovnader om aktiv distriktspolitikk og levende bygder må gjenspeiles i budsjettene framover. Kommunene må bruke kommunalminister Sigbjørn Gjelsviks invitasjon til samarbeid. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

De minst sentrale kommunene i landet inviteres til å søke regjeringa om penger til å planlegge bygdevekstavtaler. Målet er å bidra til lokal utvikling og forbedring av de problemene kommunepolitikerne selv peker på.

Mange steder skaper fraflytting og befolkningsnedgang problemer. Noen steder er utfordringen mangel på arbeidskraft og boliger. Enkelte sliter med levekårsutfordringer.

– En bygdevekstavtale i Finnmark kan være noe helt annet enn en bygdevekstavtale et annet sted, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til Nationen. Lokale behov skal styre tiltakene. Det er bra. I neste omgang kan kommunene trekke veksler på og lære av hverandre.

Finnmark er allerede pekt ut som satsingsområde, men flere kommuner og regioner er interessert i å være med. Røyrvik og Lierne i Trøndelag har meldt seg, det samme har kommuner i Setesdal og Innlandet.

Alle må konkretisere hva de mener en avtale bør handle om for deres distrikt. Og Gjelsvik ønsker kreative løsninger. Røyrvik-ordfører Hans Oskar Devik var imidlertid tydelig i Nationen i november: – Dette må ikke bare bli fine ord, det må bli virkeligheten ute i distriktene også.

Det haster for Sp å skape begeistring blant velgerne. Regjeringa må bla opp vesentlig mer enn de 10 millionene som i første omgang fordeles på fem prosjekter i to fylker.

I Senterpartiets program var det satt av tolv milliarder kroner til bygdevekstavtaler over en tiårsperiode. Såpass bør nok på bordet hvis man skal klare å reversere åtte år med sterkt sentraliserende politikk fra Solberg-regjeringa.

Gjelsvik vil ikke forskuttere hvor mye penger regjeringa vil bruke på det videre arbeidet med bygdevekstavtalene, selv om planen er at det skal inn i statsbudsjettene for 2023 og 2024. – Det er i hvert fall viktig at når vi setter i gang noe som dette, at det blir videreført og gradvis trappet opp, sier statsråden til Nationen.

Distriktskommunene må ta ham på ordet. Sps lovnader om aktiv distriktspolitikk og levende bygder må gjenspeiles i budsjettene. Gode intensjoner og kreative forslag alene skaper ikke vekst.

Potensialet for å lykkes og se effekt øker når forslagene til tiltak kommer nedenfra, fra lokalmiljøet som kjenner hvor skoen trykker. På sitt beste kan bygdevekstavtaler bli virkningsfulle distriktspolitiske drivere.

Etter planen skal de utfylles av forpliktende regionvekstavtaler om samarbeid mellom stat, kommuner og fylker – et element hentet inn i Hurdalsplattformen fra Arbeiderpartiets partiprogram.

Disse politiske signalene er tegn på at regjeringa ser distriktenes utfordringer og ønsker utvikling, næringsliv og bosetting i hele landet. Vi forventer ytterligere strukturelle grep i den kommende distriktsmeldinga, som kommunalminister Gjelsvik også er ansvarlig for.

Neste artikkel

Borch, hvordan er fremtiden?