Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trenger konkrete forslag til ny landbrukspolitikk

Det er på høy tid med en tydeligere landbrukspolitisk debatt, slik Sp og SV oppfordrer til.

Må være konkrete: Landbrukspolitisk debatt med bl.a. Geir Pollestad (Sp) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Foto: Eskild Johansen
Må være konkrete: Landbrukspolitisk debatt med bl.a. Geir Pollestad (Sp) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Foto: Eskild Johansen

Sps næringspolitiske talsperson, Geir Pollestad, oppfordrer her i Nationen til å få fram ulikhetene i partienes jordbrukspolitikk, og ber landbruket bidra til det selv også.

"Jeg tror landbrukspolitikken framover bør bli mer konfronterende. Jeg vil ha mer konflikt og støy knyttet til landbrukspolitikken, og vil oppfordre landbruket om å være enda tydeligere", sier Pollestad.

Han viser til at alle vil ha "et bærekraftig landbruk i hele landet". Pollestad har et godt poeng.

Dersom landbruksløftet skal gjennomføres, og bøndene få en inntekt på linje med andre grupper, er det åpenbart konkrete tiltak som må til. Norsk jordbruk berges ikke av fagre ord alene.

Det innebærer for eksempel at Ap bør være konkrete når velgerne spør hvor lang tid det skal ta før bøndene får en inntekt på linje med andre grupper.

For at bøndene skal ha en inntekt på linje med andre grupper, har det tilsynelatende vært bred politisk enighet om siden opptrappingsvedtaket i Stortinget 1. desember 1975.

Et samlet landbruk peker på flere forutsetninger for å tette inntektsgapet. Som styrket importvern og økt konkurransekraft for norske jordbruksvarer. Hvordan, helt konkret, vil partiene styrke importvernet?

Annonse

De landbrukspolitiske valgdebattene har vist at når diskusjonen om importvernet blir konkret, så er Høyre og Frp lite villige til å styrke importvernet. Dermed blir det også lite trolig at KrF kan bidra til et styrket importvern, siden partiet foretrekker samarbeid med høyresiden.

En annen forutsetning et samlet landbruk peker på, er "at bonden får sin rettmessige andel av verdiskapingen i verdikjeden for mat og drikke". Med andre ord: Hvordan kan matvarekjedenes makt begrenses?

SV har for eksempel programfestet et forbud mot at matvarekjedenes "egne" merkevarer (EMV). Sps Per Olaf Lundteigen går også inn for forbud.

"Vi vil ha forbod mot kjedene sine eigne merkevarer. Daglegvarekjedene skal drive butikk, ikkje næringsmiddelindustri", sier Lundteigen. Forslaget gjør den landbrukspolitiske debatten konkret og tydeligere.

Samtidig er det et stort dilemma at bøndenes samvirkebedrifter produserer EMV til kjedene – som de tjener sårt tiltrengte kroner på, men som samtidig kan utkonkurrere samvirkets egne merkevarer.

Norturas datterselskap Norfersk produserer og pakker Norgesgruppens EMV, og hadde en omsetningsøkning på 19,1 prosent de tre første månedene av 2021.

Taler dette dilemmaet for eller imot et forbud mot at kjedene får operere med såkalte egne merkevarer? Det kommer an på øynene som ser. Uansett, så styrker konkrete forslag til tiltak landbruksdebatten. Det er også forutsetningen for å meisle ut en konkret landbrukspolitikk som faktisk sikrer et bærekraftig landbruk i hele landet.

Neste artikkel

Ujevnt om skog fra ny regjering