Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trenger flere tiltak for å sikre matjorda

KrF vil legge avgift på nedbygging av matjord, men får ikke støtte fra noen andre partier. De skal likevel ha for forslaget.

Dyrka mark: Motorveier, kjøpesentre, fotballstadioner og næringsbygg må rett og slett bygges på de 97 prosentene av Norge som ikke er matjord. Foto: Solfrid Sande
Dyrka mark: Motorveier, kjøpesentre, fotballstadioner og næringsbygg må rett og slett bygges på de 97 prosentene av Norge som ikke er matjord. Foto: Solfrid Sande

Tidligere landbruksminister Olaug Bollestad vil helst ha en nullvisjon for nedbygging av matjord. KrF-lederen har derfor foreslått i Stortinget at de som omdisponerer dyrka mark til andre formål, for eksempel boligbygging, skal måtte betale en pris for det.

Ingen av de andre partiene sluttet opp om KrF i denne saken. Med unntak av Høyre og Frp gikk flertallet derimot inn for Rødts forslag. Stortinget ber dermed regjeringen legge fram en ny jordvernstrategi våren 2023. Den skal inneholde et nytt og strengere mål for omdisponering av matjord og nye, konkrete tiltak for å nå målet.

Regjeringen har allerede lovet i Hurdalsplattformen at de vil sette taket på omdisponering og nedbygging av matjord ned fra dagens 3000 dekar til maksimalt 2000 dekar.

Spørsmålet er hva som blir de konkrete tiltakene for å nå målet. I mars fikk alle kommuner og fylkeskommuner brev fra landbruks- og matminister Sandra Borch og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, om at de må ta godt vare på matjorda når de driver arealplanlegging.

MDG-leder Une Bastholm er blant dem som mener en slik «hyggelig anmodning» fra regjeringen ikke er godt nok. Det har hun etter alle solemerker rett i.

For det kommunale selvstyret står sterkt, og kommunestyrene rundt i landet har store problemer med å si nei når investorer og utbyggere lokker med arbeidsplasser og næringslivsvekst i fraflyttingstruede distrikter.

Per i dag har 300 av landets kommuner planer om å bruke totalt 83 kvadratkilometer matjord til boligfelt eller næringsarealer de kommende årene. Det viser tall fra SSB. Da hjelper det svært lite om regjeringas maksmål – den nasjonale kvoten for ødeleggelse av matjord – er 4000, 3000 eller 2000 dekar.

Å bygge ut store boligområder eller næringsarealer på flat, «lettbygd» dyrka og dyrkbar mark gir potensielt store inntekter til utbyggerne. Det forteller mye om pengesummene som er i omløp at bonde Anne Frøyland Grødem i Time kommune på Jæren ble tilbudt 150 millioner kroner for deler av sin eiendom.

Hun takket nei, men en oppkjøper med slike økonomiske muskler vil neppe skrinlegge sitt prosjekt om staten legger på en million i avgift for nedbygging. KrFs forslag kan ikke alene løse nedbyggingsproblemet.

Settes avgiften høyt nok, kan den likevel inngå som ett tiltak i et bredt register av virkemidler for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon, selvforsyning og beredskap.

Det er på tide å bokstavelig talt verdsette dyrka mark gjennom tydeligere statlige føringer og flere «nei» til konkrete byggeprosjekter. Motorveier, kjøpesentre, rekkehus, fotballstadioner og næringsbygg må rett og slett bygges på de 97 prosentene av Norge som ikke er matjord.

Neste artikkel

Uttalelse fra Inntektsutvalget for jordbruket