Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trenger flere kokker på alle nivåer

Mandag tok Filip August Bendi og det norske laget sølv i kokkekonkurransen Bocuse d'Or. Skal det gro i de fotsporene, må rekrutteringen til faget bedres.

Filip August Bendi og det norske laget tok mandag sølv i Bocuse d'Or. Norge trenger å utdanne flere i restaurant- og matfag - for både topp og bredde. Foto: NTB / AP Photo/Laurent Cipriani
Filip August Bendi og det norske laget tok mandag sølv i Bocuse d'Or. Norge trenger å utdanne flere i restaurant- og matfag - for både topp og bredde. Foto: NTB / AP Photo/Laurent Cipriani

«Kanskje en ny, rødgrønn regjering kan være tydeligere», skrev vi på lederplass for halvannet år siden. Da hadde Solberg-regjeringen sagt nei til anbefalingen om krav ved offentlige anskaffelser i restaurant- og matfag om at alle bedrifter må ha lærlinger i virksomheten.

Daværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) var med rette bekymret for rekrutteringen til matbransjen. Den forrige regjeringen oppnevnte derfor et utvalg som skulle komme opp med tiltak for å sikre tilgang på arbeidskraft.

Lærlingkravet var ett av 24 forslag i utvalgets rapport «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon» som ble lagt fram vinteren 2021.

Ap/Sp-regjeringa og landbruks- og matminister Sandra Borch ser de samme utfordringene: Søkertallene til restaurant og matfag har falt i over 20 år.

Som oppfølging til samme rapport, kommer nå i februar en veiviser som skal gjøre det lettere for offentlige virksomheter å sette krav om både bærekraft og lærlinger.

Færre enn 14 prosent av offentlige utlysninger av mat- og måltidstjenester hadde krav om lærlinger i 2021, ifølge tall fra Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ). De har utviklet de nye kriteriene for bedrifter i bransjen sammen med Landbruks- og matdepartementet.

Annonse

Skal unge mennesker komme inn i og gjennom restaurant- og matfagutdanningen, er gode læreplasser avgjørende. Ikke bare for enkeltmenneskene, men for en bransje som trenger arbeidskraft, for hele den norske verdikjeden for mat.

Lærlingtiden gir erfaring fra arbeidslivet, relevant kompetanse og kontakter man kan dra nytte av senere i arbeidslivet. I dag er det rundt 30 prosent av restaurant- og matfagelevene som ikke får godkjent sin lærekontrakt, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

– Den nye kriteriveiviseren til DFØ er et steg i riktig retning for å få flere offentlige virksomheter til å være bevisst på sitt ansvar for å få ungdommer ut i lære, sier Borch (Sp). Det ligger et ansvar her, hos både kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og hele bransjen. Nye, unge matfagarbeidere må slippes inn og gis en sjanse.

Statsråden var nylig på verdens største matmesse, Grüne Woche i Berlin, og annonserte der at regjeringen bevilger ytterligere 500.000 kr til rekrutteringskampanjen for mat- og måltidsbransjen, i regi av NHO Mat og drikke, i samarbeid med en rekke aktører i bransjen.

Hun plusser dermed på de to millioner kronene som ble satt av til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Mat- og restaurantfagene i videregående skole har det største elevfrafallet. Den utviklingen må snus. Ikke bare for å dyrke kommende, potensielle Bocuse d'Or-kandidater, men for å sikre kokker og norsk matkompetanse på alle nivåer i bransjen.

Neste artikkel

Rivingsekspertenes lettvintheter