Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Topplederlønningene skaper større forskjeller

Det er for langt mellom ambisjon og praksis i Støre-regjeringens håndtering av statlige lederlønninger.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har både før og etter stortingsvalget vært opptatt av å hindre at det utvikler seg en «lønnsadel». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har både før og etter stortingsvalget vært opptatt av å hindre at det utvikler seg en «lønnsadel». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991 og skulle hindre at det utviklet seg et stort lønnsgap mellom ledere i privat og offentlig sektor. Det er en utfordring når også offentlig sektor må være konkurransedyktig, tiltrekke seg og holde på dyktige fagfolk og kompetanse.

Nå viser også en kartlegging gjort av Dagens Næringsliv, at lederlønningene i helt eller delvis statseide bedrifter vokser mye raskere enn vanlige folks lønn. Mer enn dobbelt så raskt, faktisk.

I 19 helt og delvis statlige bedrifter har lønnen til topplederne gjennomsnittlig økt med 58,9 prosent de siste ti årene. For befolkningen ellers, var lønnsøkningen fra 2011 til 2021 på 35,5 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

I beregningene DN har gjort, er lønn, bonuser og andre godtgjørelser inkludert, mens insentivordninger og pensjon er utelatt.

Riktignok er det stor variasjon mellom selskapene som er vurdert, men inntrykket er umulig å komme bort fra: Avstanden blir større mellom toppledere og vanlige folk.

Det er stikk i strid med Støre-regjeringens uttalte ambisjon i Hurdalsplattformen. Der står det at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som nå i praksis fungerer som offentlig arbeidsgiver, vil «lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøring for ledere i staten, som bidrar til reduserte lønnsforskjeller».

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har i intervju med VG sågar truet med å kaste styremedlemmer hvis selskapene ikke tar politiske signaler og viser moderasjon - et honnørord som regjeringen deler med LO.

Lederlønnsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen for å revurdere lederlønnssystemet. Det fikk et tilleggsmandat da Støre-regjeringen kom til makten: Å fremme forslag til hvordan statens system kan bidra til reduserte lønnsforskjeller.

– Økende ulikhet tærer på tillit, trygghet og samhold i samfunnet. Vi vil derfor sikre at lederlønninger i offentlig sektor ikke overskrider det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet, sa daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Og siterte ordrett fra Hurdalsplattformen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har både før og etter stortingsvalget kritisert utviklingen av en «lønnsadel». – Her har du en trygg og sikker jobb i staten, og skal likevel tjene over tre ganger så mye som en sykepleier eller politimann. Da begynner forskjellene å bli altfor store, sa Vedum til Nettavisen i 2020.

Rapporten ble overlevert nåværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) 15. juni. Der redegjør utvalget for grep som lønnstak, strengere regulering av lønnsintervaller, rekruttering på lavere lønnsnivåer, lønnsfrys og lønnsreduksjon.

Det er på tide at regjeringen skaper reell politikk, slik at lovnader og praksis henger vesentlig bedre i hop.

Neste artikkel

Den beste av alle kloder