Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tines lederlønninger

400 sies opp, eiere og ansatte skal kutte på dugnad. Men Tines lederlønninger fra 2 til 4 millioner kroner forsvares innbitt. Det er mildt sagt umusikalsk.

Innbitt forsvarer: Styreleder i Tine, Marit Haugen, mener en lederlønn på 4 millioner kroner er fornuftig. Tine skal kutte for en milliard kroner og si opp 400 ansatte. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

I forrige uke kom nyheten om at Tine skal spare en milliard kroner, ved blant annet å kvitte seg med 400 ansatte.

Årsakene til Tine-kuttene er ifølge ledelsen at behovet for melk er redusert med rundt 10 prosent fordi eksportstøtten til Jarlsberg-ost utgår, samtidig som importen av meieriprodukter har økt. Eierne har lenge etterlyst innovasjon og utvikling for å møte markedssituasjonen. Så langt har ikke bestrebelsene vært tilstrekkelige, og mer penger skal brukes til innovasjon. Tine-ledelsen «freder ingen deler av konsernets virksomhet for kutt».

Det er liten tvil om at også melkebøndene selv, Tines eiere, må ta sin del av den smellen det reduserte melkebehovet forårsaker.

Mens styreleder Marit Haugen ganske ensidig forsvarer en lederlønn på 4 millioner kroner. Det innbitte forsvaret av de rause lederlønningene er umusikalsk i den kutt-situasjonen samvirkebedriften befinner seg i, og antakelig et noe provoserende signal til både eiere og ansatte som må stramme inn, for ikke å snakke om de ansatte som mister jobben.

Annonse

Nationen har gått igjennom årsmeldingene til Tine, og fant altså at konsernledelsen i selskapet har hatt en raus lønnsutvikling de siste årene: Tidligere konsernsjef Hanne Refsholt fikk én million kroner i lønnsøkning på åtte år, en vekst langt over snittet i samfunnet. Da Gunnar Hovland overtok ved nyttår, spratt topplederlønna opp med nesten én million kroner til. Hanne Refsholt gikk fra 2,15 millioner kroner i lønn i 2010 til 3,13 millioner kroner i 2018. Det tilsvarer en lønnsøkning på 980.000 kroner, eller 45,2 prosent.

Ved nyttår ble Gunnar Hovland ansatt som konsernsjef. Han fikk da en årslønn på 4 millioner kroner. Det er godt over det dobbelte av statsminister Erna Solbergs lønn på snaut 1,7 millioner kroner. Fem andre i ledelsen hadde i 2018 en lønn på over 2 millioner kroner. Tine er riktignok et stort konsern, i fjor var omsetningen på 18, 5 milliarder kroner. Konsernsjefen har et stort ansvar overfor eierne, men skal det hindre en drøfting av nivået på lederlønningene i en samvirkebedrift som må kutte en milliard kroner?

Generelt, og helt uavhengig av nåværende Tine-direktør, så kan det nok til tider være sunt for et styre å spørre seg om det er en naturgitt sammenheng mellom høye lønnskrav og gode lederegenskaper. Og om hva slags lønnskultur en vil ha i en samvirkebedrift. Hvordan ville det for eksempel ha bidratt til kutte-dugnaden og lagbyggingen i Tine om styreleder hadde signalisert at nivået på lederlønningene heller ikke «var fredet for kutt»?

Men styreleder Marit Haugen insisterer på at «Tine har et fornuftig lønnsnivå. Tine skal ikke være lønnsledende, og vi er ikke lønnsledende». Punktum. Det er ikke gitt at det er klokt.

Oppsummert

Milliardkutt

1 Tine sier opp 400 ansatte. Det skal kuttes for totalt en milliard kroner. Melkebøndene, Tines eiere, må også snøre inn livreima.

Millionlønn

2 Samtidig forsvarer styreleder Marit Haugen innbitt lederlønninger fra 2 til 4 millioner kroner.

Ta to skritt tilbake

3 Generelt, så kan det nok til tider være sunt for et styre å spørre seg om det er en naturgitt sammenheng mellom høye lønnskrav og gode lederegenskaper. Og om hva slags signal styret ønsker å sende.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Cruise på ny kjøl