Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Time til skrekk og advarsel

Nå bør enhver kommuneadsministrasjon ha lært en viktig lekse av Time-saken. Det skal ikke settes munnkurv på kommuneansatte.

Nedbygging: "NK2", en del av  jordbruksområdet i Time på Jæren som er foreslått brukt til datasenter og annen kraftkrevande industri. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.
Nedbygging: "NK2", en del av jordbruksområdet i Time på Jæren som er foreslått brukt til datasenter og annen kraftkrevande industri. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

Forrige uke omtalte Nationen Time kommunes forsøk på å sette munnkurv på Aud Søyland Kristensen, som er biblioteksjef i kommunen. Kristensen har arbeidet i kommunen i 35 år.

Time kommune har planer om å omdisponere rundt 1800 mål i et jordbruksområde, såkalt LNF-område, til et stort datasenter og annen kraftkrevende industri.

Aud Søyland Kristensen er styremedlem i organisasjonen "Vern Kvernaland", som jobber for å stoppe den planlagte nedbygginga av dyrket mark, beiteområder og noe myr. Industrifeltet vil komme tett innpå innbyggerne på Kverneland, og Kristensen blir selv en av de nærmeste naboene til det planlagte datasenteret.

Men da lokalavisa publiserte en sak om motstanden mot nedbyggingsplanene, og Aud Søyland Kristensen var avbildet med et tilsatt-kort (som ikke kunne leses) rundt halsen, viste Time kommune seg fra en lite sympatisk side.

Kristensen har naturlig nok vært helt åpen om sin tilknytning til Vern Kvernaland. Selvsagt. Vi har for det første ytringsfrihet i Norge. For det andre, så er det prisverdig å delta i lokaldemokratiet. Det bør kommuneadministrasjonen være nærmest til å forstå.

Annonse

Men framfor å gi Kristensen et klapp på skuldra for engasjementet, så grep Time kommune til en autoritær reaksjon. Kommunen mente Kristensens engasjement mot nedbygging av 1800 mål jord, brøt med "arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver". Aud Søyland Kristensen ble innkalt til møte med kommunalsjefen og egen leder.

Nationen har fått tilgang til møtereferatet: "Arbeidsgjevar gjorde det klart at arbeidstakar i dette tilfellet har gått for langt: Å stå fram i media med tilsettekortet på brystet og polemisera mot rådmannen og den politiske styringsgruppa si innstilling i nemnde sak, jf. punkt 2, bryt med prinsippa i kommunikasjonsstrategien og retningslinjene vist til i punkt 1. Sjølv om det i media ikkje vert referert til biblioteksjefen, vil mange av lesarane oppfatta det som at det er biblioteksjefen som uttalar seg.

Arbeidsgjevar oppmodar på denne bakgrunn Søyland Kristensen til framover å ha ei meir tilbaketrekt rolle i Vern Kvernaland for slik å unngå rollekonflikt."

Et så autoritært syn på lojalitetsplikt hører ikke hjemme i et demokrati.

Time-saken viser hvor viktig det var at Aud Søyland Kristensen sto på sin rett til å engasjere seg lokalpolitisk. Det er ikke alle gitt å orke å ta en slik støyt.

Saken har så langt endt med at Time kommune har bedt Kristensen om unnskyldning. Det er bra. Samtidig er det foruroligende at administrasjonen kunne gå så langt i utgangspuunktet. Nå er det å håpe at enhver kommuneadsministrasjon som trenger det, har lært en lekse av Time-saken.

Neste artikkel

Vårknipe i velferden