Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tid for steinkirkene

Landets middelalderskatter må sikres for nye årtusen. Det krever både økte budsjetter og tøffere prioritering.

Sjelden: Bare hver tiende kirke i Norge (her Dønnes kirke på Helgeland) er fra middelalderen. Foto: Bård Bårdløkken
Sjelden: Bare hver tiende kirke i Norge (her Dønnes kirke på Helgeland) er fra middelalderen. Foto: Bård Bårdløkken

De 28 norske stavkirkene har en spesiell plass i verdensarkitekturen – og har siden 2000 hatt sitt eget statlige forvaltningsprogram.

Også våre 159 middelalderkirker i stein er bevaringsverdige, som bærere av religiøs, historisk og arkitektonisk arv. Disse forvitrer, og er i dårligst stand blant Norges kirkebygg.

Stortinget vedtok i 2015 enstemmig uttalelse om behovet for en forsterket strategi for å sikre et forsvarlig vedlikeholdsnivå av kirker med store kulturminneverdier.

Oppdelingen av Opplysningsvesenets fond (OVF), kirkens eiendomsfond, skal frigjøre friske midler til kirkebygg, uten å erstatte dagens lovfestede kommunale bidrag, er Stortinget enig om.

Før jul bevilget regjeringen 20 millioner kroner til istandsetting og brannsikring av 27 kirker.

Endelig vedtok et stortingsflertall med de rødgrønne og Frp forrige uke at alle steinkirker fra middelalderen skal "ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030".

Annonse

Men alle huseiere vet at vedlikehold og opprustning er to forskjellige ting. Og forslag om å datofeste opprustning, falt.

Regjeringspartiene har mer tro sin egen kulturmiljømelding, med varige bevaringsstrategier for å verne kulturarven. De minner samtidig om at Senterpartiet, som drev gjennom vedtaket om vedlikehold mot 2030, også fikk gjennom å droppe konkrete mål i kulturmiljømeldingen.

Strategier, løfter og mål tetter ikke tak. Det er det håndfaste budsjettmidler som gjør. Etterslepet i vedlikehold er beregnet til 12 milliarder kroner.

I forbindelse med behandlingen av OVF ba Stortinget regjeringen om å "utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg". Dette er det mest konkrete vi kommer i jakten på et forpliktende løft for våre kirkebygg.

Kulturminnemyndigheten bør imøtese større budsjetter til kirkevedlikehold og -opprustning framover, men bør også regne med at midlene heller ikke i framtida vil strekke til for å ivareta alle landets kirker på forsvarlig vis.

Det betyr at midlene må spisses. Hvis det ikke er politisk vilje til å unngå at kirkebygg forfaller her i landet, må vi sikre oss at våre middelalderskatter får de knappe, statlige midlene som er tilgjengelig.

Også våre mange trivielle 1800-tallskirker er, selv om de ikke kan måle seg med middelalderkirkene, bærere av viktig kulturarv. Det er beklagelig om de forfaller. Men det er et politisk ansvar, ikke kulturminnemyndighetens.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Alle mann rett til Besseggen