Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Terrorangrepet i Bærum

Helgas angrep mot moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum viser hvilken trussel høyreekstremisme er.

Slo ring: Søndag slo folk ring rundt Islamic Cultural Centre på Grønland i en støttemarkering etter terrorforsøket i Bærum lørdag. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Åtte år etter den svarte dagen, da Norge for første gang siden andre verdenskrig så et terrorangrep på norsk jord, skjer det igjen. En ung, etnisk norsk mann, med en tilsynelatende normal oppvekst, tar seg til et sted med formålet å drepe andre mennesker – bare fordi de tror på noe annet enn gjerningsmannen.

Angrepet mot Al-Noor Islamic Centre i Bærum lørdag ettermiddag var åpenbart forberedt. Gjerningsmannen hadde ikledd seg en slags uniform, og skaffet seg våpen. Det betyr at handlingen ikke skjedde i affekt.

Det er bare tilfeldigheter og heltemodig innsats fra tilstedeværende i moskeen som forhindret at mennesker ble drept i moskeangrepet. Lørdagens helt var 65 år gamle Mohamed Rafiq, som klarte å stoppe mannen som politiet nå har siktet både for mord på stesøsteren på 17 år og for terrorforsøk mot Al-Noor Islami Centre. Etterforskningen vil vise om drapet på søsteren også var rasistisk motivert.

Gjerningsmannen, som selv kommer fra Bærum, har gitt uttrykk for sterke høyreekstreme synspunkt. Det er grunn til å spørre om PST har god nok oversikt over hva som rører seg i ulike nettfora, og hvilken trussel enkelte aktører er.

Annonse

Oppsummert

Angrep

1 Ved firetiden lørdag ettermiddag tok en ung mann seg inn i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

Høyreekstremisme

2 Ingen ble drept i angrepet, som var inspirert av høyreekstremistisk og innvandringsfiendtlig tankegods.

Handlingsplan

3 Vi trenger en handlingsplan mot islamofobi. De strukturelle grunnene til at høyreekstremisme får utvikle seg, må adresseres.

Internetts bakside er at personer som faller utenfor eller definerer seg utenfor samfunnet, nå enkelt kan finne egne, uredigerte ekkokamre. Her kan de få utløp for et hat mot kvinner, homoseksuelle, innvandring, muslimer og jøder – uten å møte motstand eller bli avkrevd fakta. Personen bak moskeskytingen i Bærum skal selv ha lagt ut et innlegg der han er inspirert av skytingen mot to moskeer i Christchurch i New Zealand, der over 50 mennesker ble drept.

"I disse forumene er det en dyrking av vold, rasisme og ekstremisme til det avsindige", sier terrorforsker Tore Bjørgo til NRK. "Det å være en del av et slikt fellesskap kan få folk til å gjøre ting som de vanligvis ikke ville ha gjort på egen hånd."

Det trengs uten tvil en handlingsplan mot islamofobi, slik tros- og livssynsminister Kjell Inge Ropstad når tar til orde for. Vi må ta et oppgjør mot den økende hetsen og hatet mot muslimer i Norge. Men en handlingsplan mot islamofobi er ikke nok. Til grunn for utviklingen av de ekstreme foraene, ligger strukturelle grunner, slik forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo peker på. "Vi må adressere de strukturelle grunnene til at unge menn tiltrekkes av høyreekstrem ideologi i utgangspunktet", sier hun til Aftenposten.

Over hele verden har det vært angrep på moskeer, kirker og synagoger. Derfor varmet det ekstra å se at mange deltok i en støttemarkering for å slå ring om moskeene på søndag. Skuddene mot synagogen, massakren på Utøya, moskeskytingen i Bærum er angrep på oss alle. Uansett om vi går i kirken, moskeen eller pridetoget skal vi være trygge i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En kostbar regjering