Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ta det rolig

Aktverdig engasjement for egen natur må ikke skli ut i personhets og hærverk.

Ampert: Veisperringer mot anleggsarbeid på Frøya. Foto: Ronny Teigås/NTB scanpix

Noen steder bygges fornybar energi ut uten særlig folkelig motstand. På Frøya er det annerledes. Et betydelig antall aksjonister har i de siste ukene forsøkt å sette en stopper for Trønder-Energis utbygging av 14 vindmøller på øya.

Sivil ulydighet er en folkelig sikkerhetsventil i et demokrati, en institusjon det er verd å hegne om. I Trøndelag velger noen å gjøre det motsatte.

En av gravemaskinene i anleggsområdet på Frøya ble denne uken utsatt for skadeverk og tilgriset med avføring. I forrige uke fant hogstlaget som forbereder vindkraftutbygging i Flatanger nylig plasserte skruer og spikre i trærne de skulle felle.

Polititjenestemenn som var sendt ut for å sikre at arbeidene på Frøya kan gå sin gang, er blitt avbildet og hengt ut av vindkraftmotstandere på sosiale medier. Her omtales en politimann som gestapist, quisling og SS. En plakat delt av Norges Miljøvernforbund fremstiller utbyggerne som nazistiske okkupanter. Ellers omtales vindkraftutbyggere og folkevalgte ofte som landssvikere og korrupte.

Det er forståelig at det oppstår sterke følelser når utbyggere endrer den naturen man kjenner og liker som den er. Å la dem munne ut i forkastelige handlinger og personangrep er bare egnet til å forsøple samfunnsdebatten og skade respekten for saken.

Annonse

Det gir ikke mening å sammenligne sabotasje mot kraftutbygging med sabotasje mot tyske okkupanter under krigen. Det var den norske regjeringen i London-eksil som tillot angrepet mot tungtvannsanlegget på Vemork. Det er den norske regjeringen som har tillatt vindkraftutbygging på Frøya.

Det er hevet over tvil at 14 vindmøller med navhøyde på 120 meter vil synes på Frøya, og at de avstedkommer folkelig motstand. 78,7 prosent av de fremmøtte stemte nei til lokal vindkraft i en folkeavstemning i vår.

Men bare 48 prosent av de stemmeberettigede møtte opp og stemte. I konsesjonsprosessen stemte et stort flertall i kommunestyret ja til vindmøller.

Det er aktverdig å kjempe sin og naturens sak med fredelige midler. Men den virksomhet som demokratiske prosesser har vedtatt, og lov og rett beskytter, kan og skal ikke stanses med hærverk og trakassering. Det skader respekten for naturvern såvel som folkestyret.

Ansvarlige naturvernere bør bidra til å sette en stopper for denne radikaliseringen. Myndighetene bør bidra ved å stramme inn på konsesjonsbehandlingen. Frøya kommunestyre må bli det siste som stemmer ja til konsesjon for 80 meter høye turbiner for så å oppleve at de ferdige møllene blir på 120 meter.

Oppsummert

Folkelig motstand

1 Mange ønsker vindkraft. Mange ønsker ikke vindmøller i lokal natur. Det er en ærlig sak.

Forkastelige metoder

2 Hærverk og omseggripende personhets er ikke veien å gå for norsk naturvern.

Radikalisering

3 Både naturvernere og myndigheter bør ta ansvar for å roe gemyttene. Konsesjonsprosessen må bli mer forutsigbar.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fôringsplasser for rein; en potensiell smittekilde for skrantesyke?