Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sur tone i landbruksdebatten

Ordskiftet om jordbruk og matproduksjon tåler temperatur. Men beskyldninger og personangrep bidrar ikke positivt.

Uheldig: Personangrep mot bondelagsleder Bjørn Gimming fremmer ikke bøndenes sak. Foto: Camilla Mellemstrand
Uheldig: Personangrep mot bondelagsleder Bjørn Gimming fremmer ikke bøndenes sak. Foto: Camilla Mellemstrand

Tine og Q-meieriene har sjelden og aldri vært enig om konkurransemidlene i norsk meierisektor. Ordskiftet dem imellom har vært av den friske sorten, med innslag av repetisjon.

Av og til går det for langt. Kristine Aasheim, styreleder i Q-meieriene, hevder her i avisen at Tine kopierer produkter fra Q.

– Når Tine kopierer Qs innovasjoner, trekker Gunnar Hovland (Tines konsernsjef) opp en kopi av hatten, og later som han har funnet på produktet selv, sier Kristine Aasheim. Hun anklager Hovland for å "sutre".

Også aktørene i meierisektoren er underlagt norsk patent- og rettighetsregelverk. Dersom Q mener seg plagiert, er rettssystemet en naturlig kanal å ta plagiatet videre i. Mye tyder på at Q først og fremst mener å score politiske poeng.

Alternativet er å akseptere at ulike produkter som lages på samme råstoff nødvendigvis må ha visse likhetstrekk. Q kan også betenke at konsernet har valgt farge på sine melkekartonger som er identisk med Tine sine.

Da Tine vedtok å legge ned meieriet i Ålesund tidligere denne måneden, var det konkurransetilskuddene til Q som fikk skylda. Det er i beste fall en forenklet og mangelfull forklaring.

Annonse

En rasjonalisering fra 34 til 33 anlegg er ikke dramatisk. Den omtalte gjennomgangen av meieristrukturen i Tine har pågått lenge, og kan like gjerne forklares med stadig færre melkebønder og større import av meieriprodukter.

Det er ikke unaturlig å se budskapet til Tine som et innspill til regjeringen, som arbeider med en evaluering av tilskuddene til Tines konkurrenter Q-meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriene.

Når ordskiftet surner i mediene, smitter det til sosiale medier. Det skytes med skarpt i lendet mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag.

Mens NBS-leder Tor Jacob Solberg beskrives som en «tom tønne» som romler mest og bondeopprørsk, kreves Bondelagsleder Bjørn Gimmings avgang fordi han «løper politikernes ærend».

Slik ordbruk tjener ikke bøndenes sak. Vi bør legge til grunn at både Solberg og Gimming er valgt av sine respektive medlemmer fordi de deler et oppriktig ønske om å jobbe for bøndenes beste.

Det faktum at de til tider er uenige om hvordan målet kan nås, skal verken underslås eller brukes til personangrep. Tillitsvalgte i jordbruket må tåle hard debatt, så lenge den er saklig.

Bjørn Gimming sier han ønsker et godt og ryddig samarbeid med NBS-leder Solberg, for å gjøre de to faglagene mest mulig effektive i det kommende jordbruksoppgjøret. Det er en god målsetting, som kan nås dersom begge parter bidrar.

Det er vårt håp at aktørene i norsk matproduksjon søker felles grunn, og holder saklig uenighet saklig.

Neste artikkel

Kvoteleien må begrenses