Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strekk i rovdyrlogikken

I Trøndelag fravikes sonepolitikken for å nå bestandsmål for rovdyr. Det samme må være mulig i Hedmark.

Soneforvaltning: Jerven må forvaltes i rett sone. For bjørn er det ikke så nøye. Foto: Jonathan Othén/Mostphotos
Soneforvaltning: Jerven må forvaltes i rett sone. For bjørn er det ikke så nøye. Foto: Jonathan Othén/Mostphotos

I Hedmark gjør rovviltnemnda et nytt forsøk på å få jervebestanden i samsvar med Stortingets bestandsmål. Et uttak av 22 dyr er nødvendig, heter det i nemndas kvotevedtak.

I fjor satte nemnda en kvote på 20 dyr. Klima- og miljødepartementet strøk fire dyr for å hindre jakt i ulvesonen. Etter at kvoten raskt ble fylt, ga nemnda tilleggskvote, også i ulvesonen, for å få tatt ut nok dyr.

Departementet mener at denne tilleggskvoten var regelstridig. Det er ikke overraskende om også årets jaktkvote blir overprøvd.

Forvaltningens motstand mot å tillate jervejakt i ulvesonen står i grell kontrast til bestandsmålet. Det er nå over 50 prosent mer jerv enn det skal være her i landet. Bestandsmålet 39 årlige ynglinger. Hittil i år er det påvist 60.

Jerven er overtallig også i Hedmark. Her er det påvist henholdsvis 8, 8 og 15 ynglinger i årene 2016 til 2018. Bestandsmålet er 5.

Som rovviltnemnda har påpekt, er det meste av jerven i Hedmark hjemmehørende i ulvesonen. I fjor lå bare 4 av 15 jerveynglinger i Hedmark i beiteprioritert område. Det er knapt mulig å gjennomføre den nødvendige bestandsreduksjonen uten å skyte jerv i ulvesonen. Det er for øvrig påvist jerveskade på sau også i ulvesonen.

Annonse

I Trøndelag har miljøforvaltningen igjen stanset jakt på bjørn. Jakta startet mandag i forrige uke, etter funn av flere bjørnedrepte sauer i beiteprioritert område. Her skal det som kjent ikke være skadegjørende rovdyr, ifølge Stortingets rovviltforlik.

En hurtig analysert DNA-prøve viser at bjørnen som har gjort skade, er en binne. Dermed ble jakta stanset. "Binner har en større betydning for å oppnå bestandsmålet for arten", heter det i Fylkesmannens vedtak. Det er som kjent for få bjørneynglinger i Norge enn hva Stortinget har vedtatt. Derfor overprøves soneinndelingen.

Politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet har flere ganger understreket at stortingsvedtak på rovdyrfeltet ikke kan leses bokstavelig og isolert. Det er riktig at Stortinget har innrammet den klare ordlyden i flere av sine vedtak gjennom å påpeke at Naturmangfoldloven, med sine mange skjønnsbestemmelser, begrenser egne vedtak.

Det er likevel grenser for hvor stor motstrid det kan være mellom Stortingets klare ordlyd og den faktiske rovdyrforvaltning som rammer distriktsfolk og -næring.

I Trøndelag vernes bjørn i en sone der Stortinget har sagt den skal tas ut, fordi forvaltningen vil nå bestandsmålet. Da må det være mulig å ta ut jerv i "feil" sone i Hedmark, når også det vil bidra til å nå bestandsmålet.

Oppsummert

Verre og verre

1 Det er nå over 50 prosent mer jerv enn det skal være her i landet. Politikerne som vil gjøre noe med det, får kjeft.

Flekser med sonene

2 Bestandsmålet for bjørn overprøver sonepolitikken i Trøndelag. Da må det gå an i Hedmark også.

Forståelse gir aksept

3 Dersom rovdyrvedtak og -lover skal leses som en helhet, må de fremstå som en helhet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ulvens gener