Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stolthet og fordommer – Pride og fotball

Pride-måneden går mot slutten. Når regnbueflagget vaiet fra stadig flere kommunale flaggstenger og #bygdepride er innarbeidet, kan ikke fotballen stå igjen i fortida.

Bygdepride har blitt et innarbeidet begrep, men ikke uten kamp. Det er underlig at fotballen blir stående på bakbeina. Foto: Privat
Bygdepride har blitt et innarbeidet begrep, men ikke uten kamp. Det er underlig at fotballen blir stående på bakbeina. Foto: Privat

Det vakte berettiget oppsikt at den erfarne fotballtreneren Åge Hareide i et intervju med Adresseavisen uttalte at "Man bør holde idretten og fotballen helt fri for politikk og andre propagandasaker, som Pride er".

For fotballen er slett ikke fri for politiske kamper.

Man diskuterer for tiden boikott av VM i Qatar på grunn av regimets behandling av fremmedarbeidere. Man diskuterer korrupsjon i Den internasjonale olympiske komité og tildelingen av store mesterskap til Hviterussland og Kina.

Det er helt nødvendig å være bevisst på hvordan idretten kan påvirke positiv endring og sette makt bak krav om menneskerettigheter – også for homofile.

«Dette er en menneskerettighetskamp», uttalte fotballspiller Caroline Graham Hansen da Det europeiske fotballforbundet avslo Tysklands ønske om å lyse opp Bayern Münchens hjemmebane i regnbuefarger foran kampen mot Ungarn.

Statsledere som Viktor Orbán i Ungarn og andre autoritære ledere bruker idretten til å bygge opp sin posisjon og sole seg i glansen av mesterskap og flotte arenaer. Det er i høyeste grad politikk.

Fotballen har forbilledlig gått foran i kampanjer som "MOT" mobbing og Rødt kort til rasisme. Å være inkluderende overfor homofile og mangfold generelt er en absolutt naturlig forlengelse av dette. Det er ikke propaganda, det er et verdispørsmål og en åpenhet som burde gjelde alle idrettsarenaer.

Strengt tatt alle arenaer, punktum. Det er ikke tvil om at det har vært vanskelig å være homofil på bygda, på små og gjennomsiktige steder. Mange har opplevd hvor tøft det er å skille seg ut. Da Bygdepride i Ål i Hallingdal skulle arrangeres nylig ble paraden møtt med ukvemsord og hakekors.

Men også i distriktene blir det arrangert flere og flere pride-parader, konserter og fester med regnbueflagg. Åpenhet, respekt og mangfold er sentrale verdier som levende lokalsamfunn trenger. Med en god spiral, med større aksept og flere forbilder, skapes større rom for å leve sitt eget liv, uten sosial kontroll og fremmedfrykt.

Åge Hareide mener seg feilsitert av Adresseavisen og presiserer overfor NRK at ingen spør når man går inn i en garderobe om man er fattig eller rik, mørk eller lys, hvilken legning du har. "Vi spør om du er glad i å spille fotball".

Mange vil dessverre si at vi slett ikke er helt der ennå. Verken på fotballbanen eller på bygda. Fortsatt opplever unge homofile på vei inn i fotballen at de må forbli i skapet – og homofile på bygda at de må flytte ut.

Men vi må dit. Og med sin massive organisasjon og millioner av tilhengere kan og må nettopp fotballen ta et stort ansvar for å dytte utviklingen i riktig retning.

Neste artikkel

Grelt eksempel på EU-tilpassing