Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sterk EU-motstand i Norge

EU-motstanden i Norge holder seg sterk, viser ny måling. Mens oppslutningen om Nato er enda sterkere. Det er betryggende.

Natos hovedkvarter: Generalsekretær Jens Stoltenberg, flankert av president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, og president i EU-rådet Charles Michel. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB
Natos hovedkvarter: Generalsekretær Jens Stoltenberg, flankert av president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, og president i EU-rådet Charles Michel. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB

Mens krigen raser i Ukraina, varsler nordmenn massiv støtte til forsvarsalliansen Nato. Det viser en undersøkelse Kantar nylig gjorde for TV 2. Hele 95,6 prosent av de spurte mener Norge bør videreføre Nato-medlemskapet.

Samtidig som det for første gang er flertall for Nato-medlemskap i en finsk meningsmåling. Det viser hvordan krigen i Ukraina fører til et paradigmeskifte i hele den europeiske sikkerhetsstrukturen. 53 prosent av de spurte finnene er tilhengere av Nato-medlemskap, 29 prosent mot – og 19 prosent vet ikke.

Både Finland og Sverige har lenge vært godt integrert i Nato-samarbeidet, som Nato-partnere i Euro-Atlantic Partnership Council (EAPC).

Finland og Sveriges sterke binding til Nato, ble tydelig demonstrert under den store Nato-øvelsen "Aurora" i 2017. Store deler av Sverige var øvelsesområde for 20.000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge. "Sverige er en av de mest aktive bidragsytere til Nato-ledede operasjoner," sa Natos generalsekretær den gangen.

Det må selvsagt være opp til Nato-partnerne Sverige og Finland å vurdere hvorvidt et fullt Nato-medlemskap er det beste for dem, i et Europa som endret seg over natta. Samtidig som det neppe er noen ulempe for Norge om våre naboland Sverige og Finland tar skrittet fra Nato-partnere til Nato-medlemmer.

EU så noen dager ut til å opptre som en miltærblokk, da EUs utenrikssjef Josep Borrell oppsiktsvekkende erklærte at EU skulle betale for rundt 70 jagerfly til Ukraina. "Vi skal til og med skaffe jagerfly", sa Borrell, og ble sitert i medier over hele verden. Planen ble imidlertid raskt avlyst, etter at først Slovakia og Bulgaria og så Polen avviste at de ville sende jagerfly til Ukraina .

"Vi sender ikke jagerfly til Ukraina fordi det vil åpne for en militær innblanding i konflikten. Vi er ikke del av konflikten. Nato er ikke part i konflikten", sa den polske presidenten Andrzej Duda torsdag, under en pressekonferanse sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

En slik militær innblanding kunne ha ført til en kraftig opptrappinng av krigen.

Det er betryggende at Nato har hatt, og har, en klar linje. Det er uaktuelt for forsvarsalliansen å sende jagerfly. Natos svar er å øke det allierte nærværet i øst.

TV 2s måling viser at hele 73,9 prosent mener Norge ikke bør søke medlemskap i EU. Kun 26,1 prosent av de spurte mener Norge bør søke medlemskap i EU.

En skal være forsiktig med å overtolke den norske EU-målingen. Hvor stor vekt de spurte legger på at EUs utenrikssjef opptrådte noe umodent, mens Nato har en tydelig linje, kan vi ikke vite. Heller ikke om det har betydning at britene spiller en like viktig (kanskje viktigere) rolle i europeisk sikkerhetspolitikk utenfor EU, som de gjorde innenfor.

Neste artikkel

Ikke interessant med EU