Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statsbudsjettet må bremse og bøte klimaendring

Norge trenger et helhetlig klimastatsbudsjett. Stikkordene er avfossilisering, CO2-binding og samfunnssikkerhet.

Flom: Truer hus i Mørkridsdalen. Foto: Tage Skjaak Moen / NTB scanpix

I Trøndelag isoleres sykehjem, og sauer tas av flom. På Sørlandet var tusener uten strøm på grunn av storm i helga. På Vestlandet går stadig nye ras etter nedbøren fra siste orkan i Karibia. I Nittedal er folk uten drikkevann.

Og det er tre uker til statsbudsjettet for 2020 legges fram.

Aftenposten påpeker at vi drukner i oljepenger: Oljefondet ligger an til å øke med 1500 milliarder kroner i år. Det øker handlingsrommet i statsbudsjettet med om lag 45 milliarder kroner.

Det er ikke bare moralsk riktig, men nødvendig å bruke deler av handlingsrommet til å hindre og bøte skaden oljen bidrar til.

Norske utslipp må kraftig ned. I realiteten synker de nesten ikke. Nøkkelen er å fase ut fossil: Elektrifisering av Norge vil halvere utslippene av CO2-ekvivalenter, ifølge Statkraft. Da kreves det 30 til 50 TWh ny elektrisk energi. Den kommer ikke av seg selv.

Energipolitikken og -utbyggingen handler nå i stor grad om ja eller nei til det enkelte kraftverk og -teknologi. Vi trenger overordnede føringer og klare mål for ny norsk kraftproduksjon. Den energiøkonomiseringen vi allerede bedriver, må fortsette. Skal vi kutte fossilbruken må vi i tillegg ha ny produksjon. Spørsmålet må være hvor, ikke om den bør bygges.

Annonse

CO2-fangst og lagring vil ha klimakjølende effekt. Men høyteknologiske utfordringer og høye kostnader har bidratt til at fangst og lagring ikke er kommet skikkelig i gang.

Biologisk fangst og lagring er imidlertid godt kjent i Norge. Det står nå en milliard kubikkmeter tømmer i norske skoger, over tre ganger så mye som for 90 år siden. Bare siden 1990 er karbonlageret i skogen økt fra 350 millioner tonn til over en halv milliard tonn.

Norsk jord og skog binder årlig nær halvparten av alle norske klimagassutslipp tilbake gjennom fotosyntesen. Aktivitetsnivået i skogen må holdes oppe.

Siden 1990 er den årlige CO2-bindingen økt med en halv million tonn gjennom etablering av skog på nye arealer, ifølge Nibio. Skogplanting er påvist å være et godt og rimelig klimatiltak.

Klimaendringene er her allerede. Den økende og mer intense nedbøren vi får inn over landet, gir flere ras, og presser forsømte vann- og avløpssystem i bygd og by. Infrastruktur og rassikring må prioriteres kraftig opp.

Verdens matsikkerhet presses av klimaendringene. Da trenger vi mindre naiv tro på internasjonal mathandel, og større satsing på jordvern og selvforsyning.

Om tre uker får regjeringen en ny sjanse til å vise at den tar norsk geografi og sikkerhet på alvor. Vi imøteser regjeringens klimastatsbudsjett.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Domstolene skal ivareta rettssikkerheten