Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statistikk er til for å brukes – av alle

Flere menn bør jobbe i barnehage. Det er myndighetenes uttalte mål. Men hvordan når man et mål når det ikke offentliggjøres hvordan man ligger an?

Mot seg selv: Med den nye statistikkloven jobber myndighetene mot seg selv. Det blir vanskeligere å følge samfunnsutviklingen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Mot seg selv: Med den nye statistikkloven jobber myndighetene mot seg selv. Det blir vanskeligere å følge samfunnsutviklingen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Den nye statistikkloven trådte i kraft fra nyttår. Den legger til rette for at en stor mengde samfunnsviktig informasjon vil bli unntatt offentlighet. I paragraf 7 heter det at «Offisiell statistikk skal formidles slik at det ikke er mulig, verken direkte eller indirekte, å identifisere en statistisk enhet og dermed avsløre enkeltopplysninger».

Personvern og bedriftshensyn gjør at statistikkloven ikke tillater at virksomheter og foretak blir identifisert. Tabellene i statistikkbanken må anonymiseres. Og Statistisk sentralbyrå (SSB) kan for eksempel ikke publisere en fullverdig oversikt over kjønnsfordelingen blant ansatte i norske barnehager.

Er det så nøye? Ja. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening kaller det «latmannslovarbeid». Man har rett og slett ikke tatt seg bryet med å se nyansene. Redaktørforeningen har advart mot dette i høringsrunder, uten at det er tatt hensyn til.

Annonse

Dermed forteller statistikken ikke lenger hva som faktisk er status. Flere tabeller, som ellers er av interesse for offentligheten, blir ufullstendige. Og det handler ikke bare om at mediene får dårligere arbeidsforhold.

I et større bilde er dette – som i tilfellet med kjønnsbalansen blant barnehageansatte – samfunnsviktig informasjon. Allerede i 1997 satte regjeringen et mål om at 20 prosent av de ansatte i barnehagene skulle være menn. Målet er fulgt opp i tre handlingsplaner. Med den nye statistikkloven blir det vanskeligere å ettergå hvorvidt norske kommuner makter å oppfylle myndighetenes mål.

Innstrammingene i loven taushetsbelegger i praksis opplysninger og gjør det vanskeligere å rapportere og drive journalistikk om sentrale temaer for utviklingen av samfunnet og hvorvidt politikken som føres har effekt.

Kommunene får selv heller ikke sjekket hvordan de ligger an med sitt tjenestetilbud til innbyggerne, målt opp mot andre kommuner og offentlig målsetting.

Intensjonene med anonymiseringen er antakelig gode. «Formålet med loven er å fremme utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk som kan bidra til allmenn folkeopplysning og understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og generell samfunnsdebatt», heter det på regjeringen.no. Men med paragraf 7 i den nye Statistikkloven jobber de rett og slett mot seg selv.

De utilsiktede effektene av tilbakeholding av informasjon blir skadelig for samfunnsdebatten. Det er vanskelig å følge en utvikling når tall på kommunenivå holdes tilbake. Åpenhetsprinsippet og allmennhetens tilgang til nyttig informasjon og statistikk må settes øverst.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tre av ti mjølkebruk er lagt ned sidan regjeringsskiftet