Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Staten forlater Distrikts-Norge

Når 9192 statlige arbeidsplasser er flyttet ut av distriktskommunene og til byene, kan man ikke sitte og lure på hvorfor folk flytter etter.

Mister jobber: Sørfold i Salten i Nordland er blant distriktskommunene som har mistet mange statlige arbeidsplasser de siste årene. Foto: Kent Even Grundstad / NTB
Mister jobber: Sørfold i Salten i Nordland er blant distriktskommunene som har mistet mange statlige arbeidsplasser de siste årene. Foto: Kent Even Grundstad / NTB

Man kan hevde at sentralisering er en uunngåelig trend, men tallenes tydelige tale må få regjeringen til å våkne. 9192 statlige arbeidsplasser har forsvunnet fra 261 kommuner de siste sju årene. Det er som hele befolkningen i Flekkefjord eller Lunner, mer enn Ulstein, Rakkestad eller Løten. 9192 tilsvarer hele befolkningen i Kautokeino, Fitjar og Sokndal til sammen.

Det er ingen tvil om hva som har skjedd. Under Erna Solbergs regjering har Oslo mellom 2013 og 2019 fått 4546 flere statlige arbeidsplasser. De ti største kommunene og byene i landet har til sammen fått 12.895 flere statlige ansatte.

Mens staten i praksis har flyttet ut av distriktene. Samtidig som antall kommuner er gått fra 422 til 356, har de fleste av dem nå langt færre statlige tilsatte enn da Høyre overtok regjeringsposisjon.

Når forskerne sier at bygdene og distriktskommunene føler seg forlatt av staten, er det altså ingen grunnløs følelse, det er en tallfestet realitet. Og en distriktsminister har ikke kunnet bøte på problemet.

Linda Hofstad Helleland framholder stadig at “Det er viktig at vi har en god fordeling av statlige arbeidsplasser rundt omkring i landet”. Senest sitert i Nationen i mars.

Annonse

Noen tegn til optimisme er det. Koronapandemiens sjokk-digitalisering av samfunnet og gode erfaringer med hjemmekontor gjør at regjeringa, i likhet med mange bedrifter i næringslivet, ser muligheten for at ansatte kan bo og jobbe på ulike steder.

Det skal likevel mer til enn luftig prat om at “alt er mulig i vår digitale hverdag". Det trengs en villet politikk. Alt for lenge har politikken vært en urbaniseringskraft som har slått sammen og flyttet kompetanseinstitusjoner som høgskoler og sykehus inn mot sentrale strøk. Det tapper distriktene.

Regjeringa må vise i praksis at de mener noe med bosetting og bolyst i hele Norge, gjennom aktiv desentralisering av noen av de 21.259 nye statlige arbeidsplassene de har opprettet de siste sju årene. Med statlige arbeidsplasser vil det også følge annet næringsliv og flere muligheter for å folk til å bygge seg et liv også i rurale strøk.

Å bygge og utvikle det desentraliserte arbeidslivet på ressurser som allerede finnes i lokalsamfunnene og ute distriktene er den mest rasjonelle, bærekraftige og økonomiske man kan gjøre for å sikre fortsatt verdiskaping over hele landet.

Når distrikts- og digitaliseringsminister Helleland sier regjeringa vil “intensivere arbeidet for å få flere statlige arbeidsplasser i distriktene” må det være lov å spørre hvor "intenst" de har jobbet så langt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Et stramt budsjett med tydelig retning