Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Språkloven setter makt bak kravene

Når den nye språkloven trer i kraft ved nyttår, får språkbrukerne i Norge lovfestede rettigheter. Og det offentlige får plikter.

Språk: Fra nyttår kan studenter, med den nye språkloven i hånd, kreve å få eksamen på sitt foretrukne skriftspråk. Foto: Lise Åserud / NTB
Språk: Fra nyttår kan studenter, med den nye språkloven i hånd, kreve å få eksamen på sitt foretrukne skriftspråk. Foto: Lise Åserud / NTB

Språket er vår viktigste fellesmarkør, det binder oss sammen til et samfunn. Felles språk er kultur, tradisjon og avgjørende for identiteten vår. Samtidig er det viktig for deltakelse i demokratiet.

Derfor trenger vi den språkloven som ble vedtatt i Stortinget i april i år og som trer i kraft fra nyttår. Loven skal gjelde alle sektorer og styrke norsk språk på alle samfunnsområder. Også de samiske språkene, tegnspråk og minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes får lovfestet status og vern.

I verdenssammenheng er norsk et minoritetspråk. I omgangen med internasjonal teknologiutvikling og den digitale hverdagen trengs politisk vilje, hvis man skal stå imot innflytelsen fra særlig engelsk.

Den nye loven pålegger offentlige myndigheter og politikere å sørge for at språkpolitikken er oppdatert og offensiv, slik at nye generasjoner nordmenn får et solid forhold til eget morsmål.

Det betyr også et kontinuerlig arbeid for å hegne om de språkkulturene som er truet innad i landet. Med lovverket blir det flerspråklige norske samfunnet anerkjent.

Språkvalg handler om respekt. Eksempelvis tar det seg dårlig ut at paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge - som med støtte fra Kulturdepartementet skal arrangere Frivillighetens år 2022 over hele landet - ikke tilbyr noe informasjon eller materiell på noe annet enn bokmål.

Hvor viktig det er med god, bred og tilpasset kommunikasjon mellom myndigheter og innbyggere har blitt synliggjort under pandemien. Informasjon som når alle, på det språket de forstår best, er nødvendig for å sikre liv og helse, og for å bygge tillit til de restriksjoner og pålegg som innføres.

Den nye språkloven gir alle departementene ansvar innenfor sitt samfunnsområde. Det påhviler ikke bare Kulturdepartementet å følge opp, men også statsrådene Ola Borten Moe (Sp) for høyere utdanning og Tonje Brenna (Ap) for kunnskap vil få mye ansvar.

Valgene som tas innenfor alle deler av kunnskapssektoren har stor betydning for samfunnet. For statusen til vårt morsmål er det avgjørende at norsk kan gjenerobre og utvikle en posisjon som akademisk fagspråk i utdanningssektoren, selv om forskningsmiljøene domineres av engelsk.

Like avgjørende er det for de 600.000 nordmenn som bruker nynorsk som skriftspråk at de får informasjon, undervisning, eksamener og skolebøker på sitt målføre. Med språkloven blir det offentliges plikter bindende og rettskraftig. Språkrådet skal føre tilsyn med at statsorganene følger loven.

Det er stort engasjement for språkpolitikk og identitet her i landet, og lang tradisjon for språkdebatt. De debattene vil fortsette, men nå kan de føres med loven i hånd.

Neste artikkel

Ei framtidsretta landbruksutdanning