Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sp for (by)folk flest

Senterpartiets dager som bygdeparti for særinteresser ser ut til å være talte. Med framgangen i byene etablerer de seg som bredt folkeparti.

Opp og fram: Jan Bøhler (t.h.) og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum når nye høyder i både Oslo og Bergen. Foto: Berit Roald / NTB
Opp og fram: Jan Bøhler (t.h.) og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum når nye høyder i både Oslo og Bergen. Foto: Berit Roald / NTB

To nye målinger løfter Senterpartiet ytterligere oppover. I selveste hovedstaden er Sp nå det fjerde største partiet, med en oppslutning på 7,5 på en ny måling fra Klassekampen og Nettavisen. Det er oppsiktsvekkende at de passerer "erkerivalen" og bystyrepartiet MDG med 0,2 prosentpoeng.

Ved valget i 2017 fikk Sp 2,1 prosent av stemmene i Oslo. I 2013 lå de på 0,8 prosents oppslutning. Ikke siden Arne Haukvik ble valgt inn under EU-kampen i 1993 har de hatt en representant på Stortinget. Hvis det hadde vært valg i dag, hadde de fått inn to.

Til en viss grad kan det kalles Jan Bøhler-effekten. Da veteranen meldte overgang fra Ap til Sp for halvannen måned siden, snakket han og partileder Trygve Slagsvold Vedum varmt om ombudsmannsrollen man påtar seg som folkevalgt.

Begge setter sin ære i å påpeke at velgerne er politikernes sjefer. De er representanter for og snakker på vegne av folket. Det gir gjenklang hos mange. Vedum har satt fingeren på en virkelighetsbeskrivelse folk kjenner igjen. Flere og flere opplever at Sp har troverdige løsninger på politiske utfordringer som preger hverdagen deres.

Annonse

Det er ingen overraskelse at Bøhler, som tydelig grasrotfigur, ville dra med seg velgere over fra Ap. Men Bøhler alene kan ikke forklare eller ta æren for Sps framgang. Det blir tydelig når man ser meningsmålinga Bergensavisen har fått utført i Bergen.

Hvis man skal bruke begrepet "sjokkmåling", må det være passende her. I Vestlandets hovedstad er Sp det femte største partiet med en oppslutning på hele 9,8 prosentpoeng. Kun 0,4 prosentpoeng bak SV og 0,7 prosentpoeng bak Frp. Også her må man tilbake til EU-kampen og 1993 for å finne lignende tall, da Sp hadde en oppslutning på 10,4.

Senterpartiets bakgrunn som Bondepartiet har gitt dem en solid base og et grunnfjell i Distrikts-Norge. Det har også gitt dem et stempel som et snevert parti for jordbruksnæringa, og en konservativ aura som ikke sjelden blir omtalt som bakstreversk.

Når de nå likevel kapper land i byene, betyr det at de er i ferd med å ta posisjon som bredt folkeparti. De gjør det med en partiprofil som strekker seg langt ut over en enkeltsak som EU. Det er distriktspolitikken i bredt som fenger folk - også i byene.

Det er tross alt ikke så stor forskjell på folks dagligliv her i landet. Vi ønsker trygghet i hverdagen, med enkel tilgang på kommunale tjenester, på Nav-kontor, skole og sjukehus. Og vi ønsker beredskap om noe skulle skje, med politi innenfor rekkevidde og norsk matproduksjon vi kan stole på.

Uansett hvor man bor, ønsker folk politikere som er tett på, oppfatter hvor skoen trykker og kommer opp med løsninger som virker gjennomførbare.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gjermundnes trenger nytt fjøs nå