Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal vi bare skru av lyset på Nesna og i Kristiansund?

Gjenopprettingen av lærerutdanningen på Nesna og vedtaket om fødetilbud i Kristiansund er villet distriktspolitikk. Den må få virke over tid.

Samfunnsinstitusjoner som sykehus og høgskoler har stor betydning for bosetting, kompetansearbeidsplasser, vekstmuligheter og livskvalitet for folk i distriktene. Bunadsgeriljaen fortsetter å demonstrere for desentralisert fødetilbud. Foto: Ryan Kelly / NTB
Samfunnsinstitusjoner som sykehus og høgskoler har stor betydning for bosetting, kompetansearbeidsplasser, vekstmuligheter og livskvalitet for folk i distriktene. Bunadsgeriljaen fortsetter å demonstrere for desentralisert fødetilbud. Foto: Ryan Kelly / NTB

«Et mislykket politisk vedtak» og «politisk prestisje». Slik omtaler Adresseavisen på lederplass Stortingets vedtak om å opprettholde fødeavdelingen i Kristiansund.

Aftenposten følger opp: «Senterpartiet kan ikke tvinge gynekologer til å bo i Kristiansund», heter det i fredagens lederartikkel. Akkurat der er det vanskelig å være uenig, slik fungerer tross alt verken politikken eller verden generelt.

Det fritar likevel ikke helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) eller regjeringen fra å måtte løse konflikten omkring fødeavdelingen på Nordmøre. De har et oppdrag fra stortingsflertallet å levere på.

Men det er ikke Aftenpostens eneste utfall mot distriktspolitikken. Dagen før erklærte avisen at det var «galt å redde Nesna». «Senterpartiet burde ha funnet seg en bedre sak å bruke penger på», er lederens konklusjon.

Det er forstemmende å se to ledende mediehus i de store byene være så blinde for hva store samfunnsinstitusjoner som sykehus og høgskoler faktisk betyr for bosetting, kompetansearbeidsplasser, vekstmuligheter og ikke minst for opplevd livskvalitet for folk i distriktene.

Annonse

Valgresultatet i fjor høst viste med all tydelighet at dette var ønsket av vanlige folk: Bosetting i hele landet. Velgerne stemte fram et rødgrønt flertall som argumenterte mot sentralisering, for å ta i bruk og utvikle hele landet.

Det må følges opp med reelle, fungerende distriktspolitiske tiltak, selve tråden i Senterpartiets politiske prosjekt. Både Nesna og Kristiansund er derfor omtalt direkte i Hurdalsplattformen.

Støre-regjeringen bevilget 60 millioner kroner for å gjenopprette studiestedet for lærerutdanning på Helgeland. Det er ikke rart studenter og fagfolk ikke strømmer til et nedleggingstruet campus det første året etter gjenåpning. Gi det noe tid.

Regjeringen ga også Helse Møre og Romsdal 25 millioner kroner for å opprettholde fødetilbudet i Kristiansund. Så langt virker statsråd Kjerkol å overhøre protestene fra Bunadsgeriljaen, som mener små tilfeldigheter på bemanningssiden har veltet hele fødeavdelingen og at stengingen beror på en klinikkledelse som ikke ønsker videreføring.

Distriktspolitikk krever aktive, villede grep. Det er å ta valg som koster, med langsiktige perspektiver. Man må være beredt på å stå for prioriteringene, å la dem virke.

Å bygge solide fagmiljøer – og lokalmiljøer – tar tid, men er verdt det for oss som mener det skal være godt å bo i hele landet. Eller mener Aftenposten og Adresseavisen at det beste er å skru av lyset i distriktene?

Neste artikkel

Hopp i inntekt for profilar i landbrukspolitikken