Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sentrum står sterkt

Sentrumspartiene er splittet – men har ikke hatt større samlet oppslutning på 22 år. For sentrum går det alltid flere veier til makt.

Sterkt: 27 prosent av velgerne går til sentrum. Alternativene svekkes. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

TV2s meningsmåling for oktober gir Senterpartiet 19,5 prosent oppslutning. Sentios måling for Nettavisen og Amedia gir 20 prosent. Dette er på høyde med det beste partiet målte under EU-striden i 1994.

Norsk samfunnsstyre har, helt siden den gamle tingordningen, tatt utgangspunkt også i areal og distrikt, ikke bare befolkning. Slik er også dagens demokratiske prosesser innrettet.

I nyere tids utvikling av denne samfunnsmodellen står det politiske sentrum sentralt. Velgerne vil at det fortsatt skal være slik.

Bak Senterpartiets rekordoppslutning kommer det til syne et politisk sentrum som ikke har stått sterkere siden 1997. Da fikk Sp, KrF og Venstre tilsammen 26,1 prosent ved stortingsvalget. I dag måles de tre partiene til 27 prosent.

Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering hadde 42 seter i Stortinget. Sentios måling for oktober viser nøyaktig like mange for Sp, KrF og Venstre.

Det kan bli mer. Venstre og KrF måles under sperregrensen, og får hver sin ene representant. Dersom bare ett av partiene kommer seg over sperregrensen, øker sentrums representasjon med 6–8 representanter. Samtidig er det i dag ni stortingspartier å fordele stemmer på, mot åtte i 1997.

Annonse

De klassiske sentrumspartiene står åpenbart mye lengre fra hverandre i dag enn på 90-tallet. De har inngått i regjeringskonstellasjoner med fløypartier til høyre (Venstre og KrF med Frp) og venstre (Sp med SV). En ny sentrumskoalisjon synes fjernt.

Samtidig er blokkene til høyre og venstre svekket og fragmentert, og mindre i stand til å regjere uten sentrum.

Rødt, som Ap-lederen sier han ikke har noe særlig slektskap med, er større enn SV på meningsmålingene. Det samme er MDG, som store deler av Ap og fagbevegelsen har problemer med.

Et Ap/Sp/SV-flertall er slett ikke gitt. Og selv om Ap og SV skulle klare å finne et hittil ukjent slektskap med MDG og Rødt, mangler disse fire partiene minst 10 seter på stortingsflertall.

På blå side har Høyre og Frp en samlet oppslutning så vidt over 30 prosent. Oppslutningen om høyrepartiene har ikke vært så lav siden 1997, da H og Frp altså fungerte som støttepartier for sentrum.

Per i dag er Erna Solberg langt, langt unna gjenvalg. En ny rødgrønn trepartiregjering vil bli mye mer sentrumstung enn både Stoltenberg- og Solberg-regjeringene.

Sp og Ap måles svært nær et flertall på Stortinget. Inkludert KrF og V har en Ap/sentrumsregjering allerede flertall i folket.

Et sterkt sentrum kan bli eslet til nytt, pragmatisk samvirke i 2021.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sps vekst: Hvordan er det mulig?