Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Robust og stort er ikke to sider av samme sak

Ordet robust gikk som en blå tråd gjennom regjeringserklæringen fra 2013. Men hvor robust har Norge egentlig blitt under Erna Solberg?

Robust: Regjeringen og statsminister Erna Solberg vil neppe gi opp ordet “robust”, heller ikke når verden og vi er over den dramatiske koronakrisen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Robust: Regjeringen og statsminister Erna Solberg vil neppe gi opp ordet “robust”, heller ikke når verden og vi er over den dramatiske koronakrisen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Kommunene skulle bli mer robuste. Matproduksjonen skulle bli mer robust. Forsvaret, politiet, sykehusene, nødnettet, transportnettet, finanssystemet, Nav - ja, alt skulle bli mer robust med denne regjering.

Mer robust, mindre sårbart. Det høres jo så riktig ut. Det er iallfall vanskelig å si seg uenig i at for at land er det bedre å være robust enn å være sårbart.

Men hva betyr det å være robust? Under Solberg-regjeringen framstår ordet som synonymt med stort, eller iallfall større: Færre og større kommuner. Færre og større faglige enheter. Færre og større gårdsbruk. Også handelspolitikken er støpt over samme lest. Flere og større internasjonale handelsavtaler. Og ditto færre, mindre eller ingen lagre, av alt fra korn til medisiner og smittevernutstyr.

I noen tilfeller kan selvsagt større enheter tåle mer enn små. Men robust og stort er ikke to sider av samme sak.

Annonse

Under tørken i 2018 så vi med all tydelighet fordelen med å ha landbruk over hele landet. Når avlingene bokstavelig talt ble svidd vekk på Sør- og Østlandet, var det grønt gress og glede i Midt- og Nord-Norge. Småbruk i bratte skrenter på Vestlandet kan i en slik situasjon være betydelig mer robust enn en tungt belånt storgård på Jæren. Et sammensatt landbruk, med små og store, med ulike driftsformer, og spredd over hele landet er etter alle solemerker mer robust enn et ensrettet landbruk.

Under denne regjeringen har enda flere små sykehus blitt lagt ned og helseberedskap er blitt sentralisert. Men toppkvalitet innen deler av spesialisthelsetjenesten leveres både av små og store sykehus.

Eller se på regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Alle deler av forvaltningen ilegges årlige, faste kutt. Alle må høvle litt ned. Folkehelseinstituttet (FHI) måtte derfor kutte 223 stillinger i perioden 2015 til 2018. Hele 22 av disse var innen smittevern, ifølge forskning.no. Vi er enige med avisen Vårt Land, som skrev: “Det er selvsagt viktig å holde kontroll på statlige utgifter, men de store kuttene i FHI har neppe styrket norsk smittevernberedskap.

Det er også svært vanskelig å se at politiet har blitt mer robust av politireformen. Tjenestene som politiet utfører lokalt er blitt færre og folks følelse av trygghet har falt. Nødnettet er forsinket så mange ganger at det er blitt vanskelig å holde tellingen. Og vi kan bare håpe at gigantiske Nav, som i denne krisen holder hele vårt velferdsnett, står han av.

Regjeringen vil neppe gi opp ordet “robust”, heller ikke når verden og vi er over den dramatiske koronakrisen. Men det er å håpe at ordet kan utløse en større debatt om hva det faktisk vil si å være sårbar - og hva det faktisk betyr å være robust.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koronaviruset tek ikkje «påskeferie»!