Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Retten til å tilby usjenerte, attraktive tomter

Sps Akershus-representant, Sigbjørn Gjelsvik, mener statlige planretningslinjer er blitt en brekkstang for kraftfull sentralisering.

Skal man først bo på bygda, er de usjenerte, store tomtene attraktive. Det må kommunene få lov til å tilby. Her fra Reine i Lofoten. Foto: Gorm Kallestad / NTB  (FRB)
Skal man først bo på bygda, er de usjenerte, store tomtene attraktive. Det må kommunene få lov til å tilby. Her fra Reine i Lofoten. Foto: Gorm Kallestad / NTB (FRB)

Under parolen “vekst og utvikling i hele landet”, vil Senterpartiet åpne for å tillate mer spredt boligbygging i distriktskommuner med grisgrendt bebyggelse, store avstander og landbruksområder.

Ifølge de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, skal bosetting og utvikling skje i tilknytning til kollektivknutepunkter og annen infrastruktur.

I praksis fungerer dette som styrt sentralisering innad i kommunene - under pålegg fra staten.

Åtte Sp-representanter foreslo derfor å endre de statlige retningslinjene slik at det blir mulig å legge til rette for mer spredt bebyggelse i grisgrendte kommuner. Rett før sommerferien ble forslaget imidlertid stemt ned av Arbeiderpartiet, SV og regjeringa, og fikk støtte kun fra Frp.

Nå får Sp likevel gehør, fra både Høyre- og Ap-ordførere ute i landet. De kjenner hvor skoen trykker. "Det irriterer meg at vi ikke skal få legge til rette for boliger der bøværingene ønsker å bygge", sier ordfører Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen til nationen.no.

Ap-ordfører Arne Fossmo i Ringebu i Innlandet er lei av at overordna myndigheter styrer mye av kommunale prosesser og dermed handlingsrommet lokalt.

Annonse

Det bør være en vekker for sentrale politikere – og et hint om at siste ord ikke er sagt. For spredt boligbygging er avgjørende for å opprettholde levende lokalsamfunn og vekst også i små grender.

Distriktskommuner har den fordelen at de kan tilby folk rimelige, store tomter og mulighet til å bygge hus, usjenert og med god plass rundt. Det er et konkurransefortrinn i kampen om tilflytterne, som mange barnefamilier finner attraktivt.

Hvis eventuelle tilflyttere derimot blir henvist til boligfelt og såkalte “prioriterte vekstområder”, forsvinner for mange poenget med å bosette seg på bygda og man kan like gjerne slå seg ned i byen. Distriktene taper og sentraliseringen fortsetter.

Den nedadgående spiralen fører til ytterligere avfolking av utkantene og drar med seg den lokale skolen, nærbutikken og andre tilbud som igjen gjør distriktet mindre attraktivt.

Sp-ordfører Gudbrand Kvaal i Aurskog-Høland i Viken mener det pågår en overprøving av det lokale selvstyret. De statlige planretningslinjene bør derfor endres.

Ønsket om tilrettelegging for innbyggernes ønsker må naturlig nok veies opp mot kostnader og andre interesser, som samling av strøm og kloakk, klimavennlig bruk av kollektivtrafikk og vei, samt ivaretakelse av dyrkbar mark og matjord.

Men dette er kommunene i stand til å håndtere. Skal bygdene og distriktskommunene ha en reell mulighet til å stå imot fraflyttingstrenden og sentraliseringen, må de få bruke sin styringsrett.

Neste artikkel

Nå må det bli slutt på uretten mot pelsdyrbøndene