Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rentehevingen er kritisk for bedrifter i distriktene

Norges Bank har skjønt at de har «tatt vel mye tran», ifølge sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen. Det er å håpe at har rett.

Sentralbanksjefen: Er Ida Wolden Bache i ferd med å ta inn over seg at Norges Bank har «tatt vel mye tran»? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Sentralbanksjefen: Er Ida Wolden Bache i ferd med å ta inn over seg at Norges Bank har «tatt vel mye tran»? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I forrige uke meldte sentralbanksjef Ida Wolden Bache at styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng, til 2,5 prosent. Det ble altså ikke en ny «dobbeltheving» (0,5 prosentpoeng) som de tre foregående. Det skulle også bare mangle.

I forkant var økonomene delt. Noen spådde en ny dobbeltheving, andre spådde 0,25 prosent – og fikk rett. Ytterligere renteøkninger kan raskt føre til flere konkurser i ellers solide bedrifter. Og til unødig trange kår for mange husholdninger, i verste fall armod.

Målet med rentehevinger er å inndra kjøpekraft som fører til høyere priser og inflasjon. Lavere etterspørsel som følge av inndratt kjøpekraft skal hemme prisstigningen. Nå vil mange si at inflasjonen «startet i andre enden», med kraftig prisstigning på strøm, drivstoff og matvarer, som svekket bedrifter og husholdningenes kjøpekraft betydelig.

En av dem som lenge har advart om at renteøkninger er feil medisin, er sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen. «Vi har lagt enorme byrder på sårbare husholdninger via økte matvarepriser, strømpriser og renteheving», sier Andreassen til Nationen.

Annonse

Eika-økonomen mener Norges Bank er i ferd med å forstå at det er blitt «vel mye tran», altså at renteøkningene får for store negative konsekvenser. Samtidig tolker Andreassen det dit hen at Norges Bank la seg på 0,25 prosent opp denne gangen, fordi det da ikke er «noe tap av ansikt for Norges Bank hvis man ikke setter opp renta i desember igjen».

Ifølge Andreassen håper Norges Bank at inflasjonen som de økte prisene skaper, skal veies opp av at prisene faller på andre ting. «Man kvester økonomien og ødelegger sunne bedrifter ved å prøve få disse til å senke prisene – med fare for konkurs. Det er unødvendig. Skal prisene falle innenfor blant annet bygg, anlegg, hotell og restaurantdrift, som også har store økte kostnader, kommer mange til å gå til skifteretten», sier Andreassen.

Det er særlig bedrifter i distriktene som kan stå i fare for å gå konkurs og ramme unge mennesker spesielt.

Uavhengig av Norges Banks motiver, kan vi konstatere at renteøkningens betydning for strømforbruket og strømprisen er minimal. Bedrifter og husholdninger er avhengig av å bruke strøm. Samtidig som det ikke er den norske etterspørselen som har vært drivende for strømprisen.

Det er det koblingen til gassprisen i EU som har gjort, forsterket av Vladimirs Putins utålelige krigføring i Ukraina og struping av russisk gassleveranse til Europa.

Derfor bør Norges Bank være forsiktig med å fortsette renteoppgangen. Det kan svekke norsk økonomi på en måte som får store konsekvenser, ikke minst for nærings- og arbeidslivet i Distrikts-Norge.

Neste artikkel

Taktskifte? Det vil koste