Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

PST og politiet har dårlig tid

Når statens eneste måte å sikre borgerne på, er å be dem være hjemme, har vi tapt.

Oslo 26. juni: En gruppe går i tog etter at Oslo Pride avlyste årets tog etter anbefaling fra politiet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Oslo 26. juni: En gruppe går i tog etter at Oslo Pride avlyste årets tog etter anbefaling fra politiet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

PST og politiet kan ha gode grunner til å anbefale avlysninger av støttemarkeringer etter masseskytingen i Oslo natt til lørdag. Anbefalingene og avlysningene er like fullt problematiske.

Forsamlingsfrihet - retten til å komme sammen og gi uttrykk for felles interesser - er en grunnleggende menneskerettighet. Den er beskyttet av FNs menneskerettighetserklæring, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og i Norges grunnlov.

Nå haster det for politimyndighetene å få kontroll på trusselsituasjonen. Det haster også å få en nyansert debatt om trusselbildet virkelig er like stort, over alt, i hele Norge.

Det er forståelig at PST og politi ikke hadde kontroll de første, kaotiske timene etter den mulige terroren forrige helg. At PST flere døgn senere ikke har oversikt over navngitte personer med uheldige forbindelser og et mulig voldspotensial, er dypt urovekkende.

Det er også vanskelig å forstå at masseskytingen i Oslo utløser behov for å bevæpne politiet på hvert nes og i hver fjordarm i Norge. Og at Pride-markeringer og støtte til skeive skal være farlig å arrangere over alt. Over hele Norge planlegges Bygde-Pride nå. Vi håper lokalt politi samarbeider godt med nasjonale politimyndigheter, men også gjør selvstendige og kloke vurderinger av den reelle trusselsituasjonen.

Det viktigste staten gjør, er å sikre borgerne trygghet. Om den tryggheten bare kan sikres ved at vi holder oss hjemme, har vi tapt. Det må PST, politi og politikerne forstå.

Det lange lerretet, det må vi imidlertid bleke sammen. Det handler om aksept for annerledeshet, hvordan vi snakker om og med hverandre og hvordan vi reelt skaper et rikere og rausere samfunn som er trygt for alle.

Tidligere justisminister Anne Holt påpeker på sosiale medier at Pride-bevegelsen ikke lenger handler «bare» om «retten til å elske hvem man vil». De senere årene har Pride i stadig større grad handlet om retten til å være den man vil. Og til å ta en selvsagt plass i det offentlige rom som nettopp den man selv vil være. Dette er åpenbart vanskelig for mange.

Ordskiftet er blitt hardere, bildebruk og latterliggjøring i sosiale medier vanlig. Pride blir påstått å være en ideologi, advarslene om «hva dette kan gjøre med våre barn» har kommet tilbake, som et gufs fra en annen tid.

Vi tror Holt har rett. Pride handler i dag om å akseptere mennesker som utfordrer oss på nye måter - «langt mer provoserende enn homseparet som bor på vestkanten på tjuefjerde året og er glad i hagestell, tar seg godt av svigermor og er elsket av onkelbarna».

Ytringsfriheten er absolutt, men ytringskultur må skapes og røktes av oss alle. Den samtalen må starte i dag.

Neste artikkel

Fra kornavtale til fredsavtale?