Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prosenter tetter aldri gap

Det er forståelig at statens prosentregning provoserer bøndene, og får småbrukarlagsleder Kjersti Hoff til å kalle tilbudet et "hån mot norsk matproduksjon".

Mot brudd: Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fortvilet over statens tilbud i jordbruksforhandlingene.  Foto: Lars Billit Hagen.
Mot brudd: Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fortvilet over statens tilbud i jordbruksforhandlingene. Foto: Lars Billit Hagen.

Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør innebærer en ramme på 962 millioner kroner. Det er under halvparten av bøndenes krav. Avstanden er med andre ord stor. Antakelig for stor til å unngå brudd i forhandlingene.

Tradisjonen tro legger statens forhandler, nå Viil Søyland, stor vekt på prosenter framfor kroner. Hun viser til at tilbudet gir en "inntektsmulighet" på 4,5 prosent i 2022, mens inntektsveksten i andre grupper ser ut til å bli 3,1 prosent.

Poenget med prosentregninga er å legitimere at "inntektsgapet minsker": 4,5 skal være mer enn 3,1. Når det er kroner vi snakker om, så er selvsagt grunnlaget helt avgjørende. 4,5 prosent av ei timelønn på 135 kroner (6 kroner) er langt mindre enn 3,1 prosent av ei timelønn på 500 kroner (15 kroner og 50 øre).

Det hjelper lite med en tilsynelatende høy prosentvis økning i bøndenes inntektsmuligheter, når grunnlaget er på et betydelig lavere nivå enn andre grupper.

Bønder kan prosentregning. Staten oppnår ikke annet enn å provosere bøndene - og tilsløre overfor omverdenen.

Når staten år etter år legger prosentvekst og ikke kronevekst til grunn for sitt tilbud, vil inntektsgapet mellom bønder og andre grupper heller aldri tettes. Det vet både mat- og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) og bøndene så inderlig vel.

Annonse

En av bondeopprørerne, Ola Berthling Lie-Husby, har forklart hvorfor han kun tjener mellom 30 og 50 kroner i timen. Han ble nødt til å leie ut bolighuset på gården i ett år for å skaffe penger, mens han selv bodde i fjøset. Ikke fordi han er en dårlig bonde, men fordi han har investert slik myndighetene oppfordrer til, og bundet opp flere millioner kroner i gårdsdrifta.

Bondeopprøret Lie-Husby var med på å starte, har nå rundt 25.000 underskrifter. Brorparten av alle norske bønder har altså skrevet under allerede.

Bøndene angriper som kjent beregningsgrunnlaget for jordbruksforhandlingene. Inntektene i jordbruket framstilles som høyere enn de i realiteten er. Når staten nå vil "nedsette et utvalg for å se på" beregningsmodellen, må det ses som en innrømmelse av at bøndenes kritikk er berettiget.

Opprørsbøndene har lagt fram korrigerte inntektstall, og mener at den reelle inntekten i jordbruket er på rundt 135 kroner i timen i snitt. Det er under tariff for ufaglærte fjøsavløsere.

Småbrukarlagsleder Kjersti Hoff sa tirsdag at hun var "fortvilet" over statens tilbud. "Det er vanskelig å se at dette er en invitasjon til å få på plass en jordbruksavtale. Når jordbruket henger etter med 200 000 kroner, hjelper det ikke med prosenter. Vi lever ikke av prosenter, vi lever av kroner", sa Hoff.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes sa med andre ord det samme.

Begge bondelederne la vekt på at presset fra grasrota i organisasjonene er sterkere enn noen gang. Signalene i forkant har vært uvanlig tydelige.

Jordbruksoppgjøret ser ut til å være på vei mot politisk behandling i Stortinget. Så er det også vanskelig å se for seg hvorfor bøndene skal sette seg til forhandlingsbordet ut fra dette tilbudet.

Neste artikkel

Snikprivatisering av norsk kraft