Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Problematisk kriselov

Kriselover setter demokratiet til side. Stortinget bør vurdere regjeringas koronalov nøye før de eventuelt vedtar den.

Kriselov: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H)  i Stortinget torsdag.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Kriselov: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i Stortinget torsdag.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Torsdag kl. 12 startet Stortinget sitt arbeid med regjeringas kriselov, Prop. 56 L: Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv., "koronaloven".

Flere stortingsrepresentanter fra opposisjonspartiene sier til Nationen at de er kritiske til å innføre loven. "Vi vil bekjempe viruset effektivt, men sikre at Stortinget har kontroll", sa for eksempel SV-leder Audun Lysbakken før møtet torsdag.

Så er det også ytterst problematisk å innføre kriselover som demonterer det norske demokratiet og truer enkeltindividers rettssikkerhet, uansett hva motivet er. Også når motivet er å hindre spredning av koronaviruset.

Annonse

Solberg-regjeringa ba i utgangspunktet Stortinget om to års varighet for kriseloven. Det var et tydelig tegn på hvor avgjørende viktig både diskusjon og korrektiv er. Ikke minst i krevende tider som nå, når både regjeringa og våre folkevalgte står overfor store utfordringer og viktige beslutninger skal fattes raskt.

Kriselover for svært begrensede perioder mens kriser står på, er svært problematiske i seg selv. Det handler som sagt om å sette demokrati og rettssikkerhet til side. Å innføre en kriselov med to års varighet i en uoversiktlig situasjon, er helt uakseptabelt.

Det kan være viktig å presisere at det ikke handler om mistillit til justisminister Monica Mæland eller regjeringa. Det handler om selve kjernen i vårt demokrati, og vår tillit til det. Både Storting og regjering må ivareta sin legitimitet, ikke minst i krisetider. Også når en hel nasjon går sammen om å bekjempe et svært smittsomt og potensielt dødelig virus.

Smittevernloven, "Lov om vern mot smittsomme sykdommer" av 8. mai 1994, er en kriselov. Den flytter deler av den lovgivende makten fra Stortinget til regjeringa. Med hjemmel i Smittevernloven innførte Solberg-regjeringa i forrige uke de mest omfattende inngrep i norske borgeres liv etter andre verdenskrig. Med hjemmel i smittevernloven kunne regjeringa for eksempel utforme et straffebelagt hytteforbud som kan tre i kraft når som helst. Vi har allerede sett tegn til splittelse og strid om denne strafferegelen. Det antyder hvor demokratisk vanskelige unntakslover er.

Vi håper og tror at stortingsrepresentantene lytter nøye til innspillene fra våre fremste jurister, for eksempel jussprofessor Terje Einarsen, leder av Den internasjonale juristkommisjonens norsk avdeling. Han reagerer kraftig på at det ser ut til at Stortinget i all hast vedtar kriseloven. "Jeg har ikke så veldig stor tro på at de som forbereder en sånn fullmakt, har tilstrekkelig tid til å sette seg inn i problemstillinger som berører menneskerettigheter og grunnloven", advarer Einarsen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Må me finne oss i å eta annan mat i framtida?