Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Privateide kulturminner trenger mer støtte

Det koster å ta vare på kulturarven. Det er ikke rimelig at privatpersoner skal ta regninga alene.

Kostbart: Får ikke private eiere bedre tilskuddsordninger, kan mange av dem velge å avfrede bygninger og hus. Her fra restaurering av fredet gårdsanlegg nord i Gudbrandsdalen. Foto: Bård Bårdløkken
Kostbart: Får ikke private eiere bedre tilskuddsordninger, kan mange av dem velge å avfrede bygninger og hus. Her fra restaurering av fredet gårdsanlegg nord i Gudbrandsdalen. Foto: Bård Bårdløkken

Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen lover å arbeide for å løfte støtten til private eiere av fredede kulturminner i årene som kommer. Her bør også Arbeiderpartiet kjenne sin besøkelsestid. Det trengs bedre tilskuddsordninger.

Sinne, fortvilelse og oppgitthet har preget mange av dem som er engasjert i kulturminnevern etter at Solberg-regjeringen kuttet over 12 millioner kroner fra posten for støtte til fredede kulturminner i privat eie, i sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

I 2021 ble det satt av omkring 154 millioner kroner til formålet, i 2022 var summen kuttet ned til 142 millioner. Private eiere over hele Norge gjør en formidabel innsats for å ta vare på fredede bygninger og anlegg.

Kulturminnevernet – vår felles arv og historie – er avhengig nettopp av private eiere. De legger ned stor egeninnsats og investerer en betydelig andel egne penger. I dag er over 4300 fredede kulturminner eid av private.

Får de ikke på plass bedre tilskuddsordninger, kan mange av dem velge å avfrede bygninger og hus.

Den nye forskriften sier at tilskuddet som hovedregel ikke skal overstige 50 prosent av totalkostnaden i det enkelte istandsettingsprosjekt. Det gjør den økonomiske belastningen for enkeltmennesker unødvendig stor.

I Hurdalsplattformen beskrives kulturarvsfeltet som «en sentral del av kulturpolitikken». Sem-Jacobsen fra Telemark er kulturpolitisk talsperson i Sp. Hun framholder at det var en viktig seier for partiet at det nå skal utredes skatte- og avgiftsinsentiver for private eiere i kulturminnevernet.

– Dette siste er nok like viktig for de private eierne som tilskuddsordningene, mener hun. Sp mener slike ordninger vil gi langt bedre forutsigbarhet for de private eierne og stimulere til jevnt, godt vedlikehold. Det er også rimeligere på sikt, enn skippertak på store etterslep.

Riksantikvaren og Kulturminnefondet melder om økt interesse for kulturminnevern generelt og for bygningsvern spesielt. Kulturminner som fredede hus og gårdsanlegg er med på å gi folk historiske røtter og identitet.

Sett i et bredere perspektiv, er det også slik Sem-Jacobsen påpeker overfor Nationen, at det mest klimavennlige huset, er det som alt står der og ikke trenger å bygges på nytt. Vern er en del av sirkulærøkonomien. Kunnskap om og videreføring av historisk kunnskap, håndverk og kulturarv er bærekraft i praksis.

Bevilgningene til Riksantikvaren ligger hos Klima- og miljødepartementet, der Espen Barth Eide (Ap) er statsråd. Det er grunn til å håpe at Sp får gjennomslag hos regjeringspartner Arbeiderpartiet for økte bevilgninger på dette feltet.

Neste artikkel

Skolen er et pengesluk – og en uunngåelig investering