Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Presidentvalget i Frankrike

Presidentvalget i Frankrike står mellom Emmanuel Macron, "de rikes president", og høyreekstreme Marine Le Pen. Det er forståelig at venstresida mener valget står mellom to onder.

Presidentdebatten: Emmanuel Macron og Marine Le Pen. Macron anklager Le Pen for å ville "starte en borgerkrig". Foto: Ludovic Marin AP/NTB
Presidentdebatten: Emmanuel Macron og Marine Le Pen. Macron anklager Le Pen for å ville "starte en borgerkrig". Foto: Ludovic Marin AP/NTB

Det er mildt sagt uvanlig at europeiske statsledere blander seg inn i valgene av statsledere i andre land. Men torsdag gjorde statsministrene Olaf Scholz (Tyskland), Antonio Costa (Portugal) og Pedro Sánchez (Spania), nettopp det.

I et innlegg i den franske avisa Le Monde oppfordrer de tre statslederne franske velgere til å stemme på president Emmanuel Macron i den andre og avgjørende omgangen i det franske presidentvalget søndag.

"Frankrike må velge mellom en demokratisk kandidat og en kandidat for det ekstreme høyre", skriver statsministrene fra de tre EU-landene. Og det kan de ha rett i. For kampen står mellom den sittende presidenten og høyreradikale Marine Le Pen. Velgere på venstresida kaller det valg mellom pest og kolera.

I første omgang av presidentvalget fikk Macron 27,8 prosent av stemmene, mens Le Pen fikk 23,1 prosent. Deretter fulgte sosialisten Jean-Luc Mélenchon, med 22 prosent av stemmene. Mélenchon representerte en "tredje vei", sammenlignet med Le Pens høyreekstremisme og Macrons høyrepolitikk.

Med tanke på sosial rettferdighet og styrket fellesskap, framsto Mélenchons tredje vei som den beste. 70 prosent av Frankrikes muslimer stemte på Mélenchon. Nå forsøker Macron å vinne denne velgergruppen.

Marine Le Pen er altså kandidat for det høyreekstreme partiet Nasjonal samling (tidligere Nasjonal Front). Det er tredje gang hun forsøker å bli president. Le Pen lover blant annet en langt strengere innvandringspolitikk. Hun vil nekte innvandrere en rekke sosiale rettigheter – og innføre hijabforbud. Det bor rundt seks millioner muslimer i Frankrike.

Det hører til bildet at bruk av nikab, som dekker ansiktet, og burka (heldekkende) har vært forbudt i Frankrike siden 2011. Like fullt er det nettopp i saker som hijab-saken president Macron viser sin sosialliberale side, som ikke bør forveksles med sosial politikk generelt.

Macron mener et hijabforbud "vil utløse borgerkrig i Frankrike". Andre hevder at det er Macrons "politikk for de rike" som vil utløse ytterlige opptøyer i Frankrike.

På folkemunne kalles Macron "de rikes president". Hans markedsliberalistiske politikk har ført til betydelig økte sosiale forskjeller i Frankrike. Presidentperioden har vært preget av folkelige protester, ikke minst fra gule vester-bevegelsen.

Noe av den urovekkende framgangen til Marine Le Pen, tilskrives nettopp de økte sosiale forskjellene. Le Pen lover større økonomisk rettferdighet.

Fredag ledet Macron klart på meningsmålingene. Men det er mange usikkerhetsmomenter. Troløse velgere og hjemmesittere kan komme til å endre dette bildet, mener franske kommentatorer. Seieren søndag er ikke sikret før valget er over.

Sett utenfra, kan det være fristende å støtte statsministrene Scholz, Costa og Sánchez. Macron framstår av de to som det tryggeste valget for en viss stabilitet i ei tid med krig i Europa.

Neste artikkel

Nato skriver ny historie i nord