Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Planterett og planteplikt

Skogbruket bør fortsatt få plante sitkagran. Samtidig må planteplikten innskjerpes.

Forsømt: Alle som hogger skog er pålagt å få opp ny skog. Mange lar være. Foto: Mariann Tvete

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet fikk i fjor i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å vurdere forbud mot bruk av utenlandske treslag i Norge. Nå har fagdirektoratene svart at noe slikt forbud ikke bør innføres.

Rundt én prosent av den norske produktive skogen består av fremmede treslag som sitkagran og lutzgran. Storparten befinner seg i kyststrøkene. Disse treslagene er plantet for sine egenskaper: De tåler sjøsprøyt og vind, og vokser mye raskere enn vanlige norske arter.

Sitkagran er oppført på svartelista over fremmede arter på grunn av sin spredningsevne. Denne evnen lar seg imidlertid håndtere, mener direktoratene. Forutsatt at spredningsproblemet håndteres, er direktoratenes anbefaling positiv.

Gjennom en fortsatt, regulert bruk av fremmede nåletreslag i skogbruket vil ansvaret for å begrense uønsket spredning av treslagene forbli hos skogeier. Det er en praktisk måte å løse oppgaven på.

Til tross for at hogsten er den største på 30 år, er den fortsatt bare omlag halvparten av den årlige tilveksten. Dermed binder skogen omlag halvparten av norske klimagassutslipp hvert år.

Langs kysten binder fremmede treslag mye mer enn norsk gran og furu ville gjort. Direktoratene peker fortjenstfullt på at et forbud mot fremmede treslag vil skade klimaarbeidet.

Annonse

Erkjennelsen av at aktivt skogbruk gagner klimaet er på fremmarsj i samfunnet. Som konsekvens av dette blir også skogbrukets egne klimaforsømmelser stadig mer synlige.

Store hogde arealer blir ikke plantet til igjen, og de arealene som blir plantet til, har ofte for få trær per dekar, viser funn fra skogforskningen. Ungskogpleien går ned, selv om behovet øker. Dette skader den norske skogens langsiktige evne til å binde klimagasser og produsere verdier for skogeier og samfunn.

Næringen har fått myndighetene med på å støtte tiltak som skal fremme skogproduksjonen, som tettere planting, gjødsling og planting av skog på nye arealer. Samtidig overser mange skogeiere den plikt de har etter skogloven til å få opp ny skog etter hogst.

Kommunene har som lokal skogmyndighet ansvar for å kontrollere og om nødvendig pålegge at hogd areal blir plantet til igjen. Store, uplantede områder viser at dette ansvaret har de ikke tatt, selv etter gjentatte oppfordringer fra blant andre tidligere landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) om å skjerpe inn.

Verken klimaarbeidet eller skogbruket tåler at dette får hangle i nye tiår. Sittende statsråd Olaug Bollestad bør vurdere å legge kontrollen med skogforyngelse til fylke eller stat.

Oppsummert

Får støtte

1 Fremmede treslag bør fortsatt være et alternativ for norsk skogbruk.

Forsømmelser

2 Det viktigste er ikke hvilken sort som plantes, men at alt hogd areal plantes.

Bør fritas

3 Kommunene har sviktet sitt ansvar for å håndheve foryngelsesplikten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Behov for 800 færre vindmøller med energieffektivisering av bygg