Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Personvernet blir svakere

Myndigheter og private selskaper sitter med mye informasjon om oss. Vi må ha en mer kritisk holdning til hva de samler inn og lagrer av informasjon.

Foreløpig stoppet: Datatilsynet har varslet stopp for Folkehelseinstituttets app Smittestopp for smittesporing. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foreløpig stoppet: Datatilsynet har varslet stopp for Folkehelseinstituttets app Smittestopp for smittesporing. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Mandag varslet Datatilsynet stopp av smittesporingsappen til Folkehelseinstituttet. I forrige uke vedtok Stortinget en ny lov som gjør at store mengder data om oss vil bli samlet inn. Det er på tide å diskutere grensene for personvern.

Personvernet har stått sterkt i Norge. Hva staten og næringslivet kan vite om oss, hva slags informasjon de kan lagre og hvordan informasjonen kan brukes, har nordmenn generelt hatt en restriktiv og skeptisk holdning til.

Smarttelefonenes inntog i livene våre kan ha gjort oss mindre vare for overvåkning. Vi legger igjen mange spor, som for eksempel hvor vi har vært, gjennom bruk av ulike apper. Som NRK har avslørt denne våren, er posisjonstilgangen for norske mobiltelefoner og nettbrett informasjon som blir solgt på det åpne markedet.

Folkehelseinstituttet utviklet i vår en app med formål å begrense smitte av korona, slik flere andre land har gjort. Tanken bak var, som med mye annen overvåkning, god. Laster mange nok ned appen, og bruker den riktig, kan den fungere som en varsler til brukerne om at de har vært i nærheten av en koronasmittet.

Annonse

Problemet med appen, i tillegg til at den lagrer informasjon om hvor vi har vært de siste 30 dagene, er at den "bare" blir aktivt brukt av 600.000 mennesker. Det er ikke nok for at appen skal fungere som et smittevern. Datatilsynet innvender dessuten at at FHI bruker en mer inngripende teknologi enn nødvendig for å samle informasjon.

I fremtiden må vi finne oss i å bli overvåket i langt større grad enn før. Det er klart etter at Stortinget i forrige uke vedtok en ny lov for etterretningstjenesten. Loven fra 1998 var overmoden for revideringer, siden verden også har endret seg betraktelig på 20 år. Loven gjør at Etterretningstjenesten nå kan hente og lagre inn massive mengder med data som krysser grensene. I lys av Datatilsynets stoppvarsel for smittestopp-appen, blir det et paradoks at e-tjenesten ikke har klare retningslinjer for hva det er de kan samle inn.

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet mener det er vanskelig å vite hvor grensene går for loven. I et innlegg på Personvernbloggen etterlyser han klargjøring om hva det er som faktisk faller innenfor loven. Meldingstjenestene til DNB, TUI og Finn.no er eksempler på tjenester det ikke er avklart om faller innenfor eller utenfor. Det er heller ikke avklart om tjenester som Netflix, Skype, Zoom og PlayStation vil være omfattet av plikten til å tilrettelegge data for E-tjenesten.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen understreker at den nye loven ikke skal brukes til å overvåke norske borgere, men også at den bidrar til et tryggere Norge. Den bidrar iallfall til et mer overvåket Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Luftambulansen må sikres