Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Perfekt plassert i VG

Lakselobbyen har virkelig fått opp dampen i sin kamp mot ny grunnrenteskatt.

O
O

Ap/Sp-regjeringens forslag til grunnrenteskatt innebærer en skatt på havbruksnæringen på mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner årlig. Den vil omfatte oppdrett av laks, ørret og regnbueørret og utformes med et bunnfradrag slik at de største aktørene skal betale.

Sjømat Norge har satt inn støtet mot forslaget. Det er som ventet.

Mer overraskende er det hvor lett sterke kapitalkrefter får fremme sitt syn, uten vesentlig motbør. Det mest slående eksempelet sist uke var i VG, i en nyhetssak toppet med Hanne Lundberg i familiebedriften Gratanglaks i Troms.

Det er fullt forståelig at en familieeid bedrift kjemper for best mulig rammebetingelser. Det er også helt legitimt at interesseorganisasjonen Sjømat Norge gjør det samme.

VG skriver at forslaget til grunnrenteskatt vil kunne ramme mye bredere enn de store aktørene regjeringen er ute etter å skattebelaste. Dette er det viktig å belyse. Men det er også viktig å legge merke til hvem som snakker.

Samtlige kilder VG bruker for å underbygge påstanden, er pengemaktens selskaper; meglerhus som ABG Sundal Collier og analyseselskaper som Kontali og KPMG.

Annonse

Ikke én gang får advokatene, analytikerne eller lobbyistene spørsmålet: Er det rimelig at næringslivet skal bruke vår felles natur – i dette tilfelle havet – gratis, for sin næringsvirksomhet? Hvis ja; hvorfor det?

De samme analytikerne får heller ingen spørsmål knyttet til profitten de største oppdrettsselskapene har.

Det får imidlertid lille Gratanglaks. Som svarer godt for seg. Utbyttet to år på rad har gått til å betale henholdsvis formuesskatt og investeringer i fiskefartøy.

Superprofitten i oppdrett er ellers godt dokumentert, ikke minst av Dagens Næringsliv. Avisen har sett på totalavkastningen for selskapene Grieg Seafood, Lerøy, Mowi og Salmar. Salmar har, ifølge DN, gitt en annualisert totalavkastning på 20,3 prosent. Lerøy 12,3 prosent, Mowi 10,5 prosent og Grieg Seafood 9,85 prosent årlig de siste 15 årene – og da er kursfallet etter nyheten om ny grunnrenteskatt regnet med. Hovedindeksen på Oslo Børs har i samme periode gitt en annualisert totalavkastning på 5,46 prosent.

Det er store forskjeller i norsk havbruksnæring. Ifølge en offentlig utredning fra 2019 dominerer seks selskaper 60 prosent av norsk oppdrett. John Fredriksen-dominerte Mowi er klart størst og 48 prosent av utbyttet går rett ut av Norge, ifølge en eierskaps- og kapitalflytanalyse av norsk oppdrettsnæring fra 2020. Informasjonen er delt av journalist Simen Sætre, som har jobbet med spørsmål om oppdrettsnæringa siden 2016.

Det er ingen tvil om at oppdrett har blitt ei stor og viktig næring i Norge, som gir stor aktivitet langs hele den norske kysten. Mange norske kommuner opplever vekst som følge av dette. Det er bra.

Men også havbruksnæringa må tåle å bli beskattet. Uten at det omtales som et ran. Og vi i mediene må gjøre enda mer for å se makten i kortene. Også når vi får en lissepasning.

Neste artikkel

Importvern som prygelknabe