Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På hvilken side er det mest kaos?

Rødt, MDG og SV beskrives som "venstreradikale". Det er lett å ty til skremme-retorikk når det brenner under beina.

Frp-leder Sylvi Listhaug skremmer med "de venstreradikale kreftene" i Rødt, SV og MDG. Frustrasjonen over andre partier har en tendens til å presse seg frem når man selv gjør det dårlig på meningsmålingene.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Frp-leder Sylvi Listhaug skremmer med "de venstreradikale kreftene" i Rødt, SV og MDG. Frustrasjonen over andre partier har en tendens til å presse seg frem når man selv gjør det dårlig på meningsmålingene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Frps partileder Sylvi Listhaug ønsker å markere avstand til den rødgrønne sida i politikken. "Valget vi står overfor er et verdivalg mellom en venstreradikal sosialistisk side, og Fremskrittspartiet, som er garantisten for å stoppe dem", sa Listhaug da partiets toppkandidater var samlet nylig.

For velgerne tegner hun et karikert skremmebilde - dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet skulle få makt etter valget. De "risikerer" å måtte samarbeide med – og bøye av for – "de venstreradikale sosialistene" i Rødt, SV og MDG.

Høyres Erna Solberg følger opp i VG: "Et rødgrønt-alternativ er på den røde siden i norsk politikk. Det håper jeg at velgerne er klar over", sier partilederen.

Når partiene til venstre for Arbeiderpartiet stemples som "venstreradikale", åpner det for å beskrive Frp, Høyres samarbeidspartner, som "høyreradikale". Det er neppe verken Frp eller Høyre komfortable med.

Å distansere seg er ikke unaturlig i politikken, tvert imot handler valgkamp om å være tydelig. Velgerne ønsker å vite hvor politikerne står. Men frustrasjonen over andre partier ser ut til å presse seg frem, til fordel for å fremheve egne løsninger og sitt partis planer for samfunnsutviklingen.

Annonse

Høyre hevder gjerne at de snakker om egen politikk framfor å karakterisere andre. De er ofte raskt ute med å stemple andre partiers utspill som "skitten valgkamp". Det er vanskelig å feie for egen dør, særlig når det brenner under beina.

For det lyder både hult og desperat å rope om "kaos" på rødgrønn side når gjennomsnittet på de siste meningsmålingene viser at velgerne rett og slett har rømt fra dagens regjering og høyresiden i politikken.

Hvor er det mest kaos og for hvem går det dårligst for? Er det for Ap, som ligger 3,2 prosentpoeng bak valgresultatet fra 2017, men har stigende kurve på målingene? Er det for Sp, som faller på målingene, men fortsatt ligger an til å få 4,7 prosentpoeng høyere oppslutning enn for fire år siden?

Det kan umulig være for SV (+2.7), Rødt (+2,6) og MDG (+2,1) som alle ligger an til å gjøre det mye bedre enn ved stortingsvalget i 2017.

Frp er derimot i fritt fall i flere fylker, ikke minst nord i landet. I Norstats siste måling for Aftenposten har Høyre, KrF, Venstre og Frp til sammen skarve 59 mandater. Velgerne lar seg altså ikke skremme av "radikale krefter". Tvert imot.

Per i dag ligger både Høyre og Frp i snitt fem prosentpoeng under valgresultatet i 2017. KrF og Venstre ligger begge under sperregrensa. Erna Solbergs muligheter for fire nye år i regjeringskontorene er altså forsvinnende små. Slike utsikter skal det både sterk optimisme og velutviklede retoriske evner til for å håndtere godt.

Alle politikere kjenner på kroppen når det faktisk går dårlig for partiet. Og velgerne hører det på retorikken.

Neste artikkel

Nå må det bli slutt på uretten mot pelsdyrbøndene