Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppdrett, formuesskatt og grunnrente

Oppdrettsmilliardærene vil betale enda mindre til fellesskapet. Utspillet aktualiserer behovet for grunnrentebeskatning.

Profitabelt: Næringen som startet som attåtnæring ved fjorden er konsolidert til noen få milliardkonsern der eierne blir Norges rikeste. Foto: Sjømat Norge
Profitabelt: Næringen som startet som attåtnæring ved fjorden er konsolidert til noen få milliardkonsern der eierne blir Norges rikeste. Foto: Sjømat Norge

Det er to år siden et flertall i det regjeringsoppnevnte Havbruksutvalget anbefalte grunnrenteskatt på oppdrett i den salte norske allmenningen. Det kunne gitt anslagsvis 7 milliarder kroner til fellesskapet hvert år.

Etter at næringen hadde kjørt en påkostet lobbykampanje mot partiene sa både Høyre, Frp, Sp og V nei til grunnrenteskatt – før ekspertrapporten forelå.

Nå utsettes de samme partiene for nytt press. Næringen vil også formuesskatten til livs.

– Formuesskatt på norsk arbeidende kapital i min verden er at du tar formuesskatt fra selskapet. Undertegnede har ikke noen penger i madrassen til å betale, sa oppdrettsgründer Gustav Witzøe til VG denne uka. Salmar-veteranen er ifølge Kapital Norges sjette rikeste, med 33,5 milliarder kroner i formue i 2020. Witzøe kaller formuesskatten "beskatning på at du bor i Norge". En utenlandsk eier av Salmar ville ha sluppet formuesskatt – og dermed et par hundre millioner i skatteregning.

Det er riktig nok, som Witzøe påpeker, mulig å problematisere den norske formuesskatten. Det kan imidlertid ikke skje uten også å vurdere det samlede skattetrykket på rike eiere.

Andre land uten formuesskatt skatter sine formuende på annet vis, gjennom ulik beskatning av selskaper, aksjegevinster, eiendom, arv og formue.

Annonse

I et innlegg i VG skriver forsker Ole-Andreas Elvik Næss ved NHH at norske rike slett ikke skattes hardt sammenlignet med milliardærer i andre land.

I Norge har vi en samfunnskontrakt som går ut på at vi skal alle betale skatt, påpeker Karen Helene Ulltveit-Moe, professoren som ledet Havbruksutvalget.

– Oppdrettsnæringen får lov til å bruke fellesskapets ressurser, nærmest uten å ha betalt noe vederlag til staten. De vil ikke vil betale grunnrenteskatt og ikke betale formuesskatt, sier hun til NRK.

Vi er enig med utvalgslederen: Dette er en næring som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

"Dette er en næring som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig."

Den anbefalte grunnrenteskatten som høyrepartiene og Sp sa nei til, vil ikke ramme bedrifter i minus (en sjeldenhet i en så profitabel næring), og vil heller ikke favorisere utenlandske eiere framfor norske eiere.

Den betyr heller ikke automatisk tapping av distriktene, slik næringens lobbyister har forsøkt å selge inn: En god del av grunnrenteskatten må selvfølgelig havne i lokalsamfunnene som avgir fjord og fjordbunn til oppdrett.

Neste artikkel

Løgn, forbannet dikt og dolkestøt