Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økte forskjeller skyldes politikk

De økonomiske forskjellene mellom by og bygd øker. Det er resultat av en ført politikk, ikke en ustyrbar lovmessig utvikling.

Arendal 20190812. Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) under partilederdebatten fra Arendalsuka mandag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Forskjellene mellom by og bygd øker – også økonomisk. I flere artikler har Nationen dokumentert at de økonomiske forskjellene mellom innbyggerne øker. Det samme gjør den økonomiske støtten til kommunene.

Det er en uønsket utvikling. Det er åpenbart at den sentraliseringen vi har sett i Norge de siste tiårene, og ikke bare under den Solberg-ledede regjeringen, får konsekvenser. Nationen har eksempelvis dokumentert at mens medianformuen i Bærum kommune i Akershus siden 2005 har økt med over 250 prosent, til snaut 1,2 millioner kroner, har medianformuen i Norges fattigste kommune, Hasvik i Finnmark, økt med 48,5 prosent, til 215.000 kroner. Over halvparten av innbyggerne i Bærum har også en formue på over 4 millioner kroner hver.

De store forskjellene viser hva som skjer når man ikke evner å føre en politikk for hele landet. De store byene og bynære strøk blir pressområder, der verdien på boligene stiger i takt med at det blir vanskeligere for unge nyetablerere å skaffe seg bolig innenfor normale økonomiske rammer. I Oslo, for eksempel, har medianformuen økt med hele 350 prosent.

Annonse

Oppsummert

Forskjellene øker

1 Formueforskjellene mellom by og bygd øker. Det er en konsekvens av en sentraliserende politikk.

Formue

2 Medianformuen i pressområdet Oslo har økt med 350 prosent, mens den har økt med 48,5 i Hasvik kommune.

Færre private jobber

3 Samtidig bygges også næringer som har vært med på å sikre bosetting over hele landet, ned.

Samtidig fører dagens skattepolitikk til at forskjellene bare vil øke. Fjerning av arveavgiften, reduksjon i formuesskatten og rentefradrag på lån er eksempler på en skattepolitikk som bare vil bidra til at ulikhetene mellom by og bygd vil blir større. Som ordfører Eva D. Husby (Ap) i Hasvik peker på; mange unge kvier seg for å bygge nytt.

Det er selvsagt en sammenheng mellom hvor de politiske satsingene kommer, og hva det betyr for formuesutviklingen. Regjeringen har omprioritert 3,4 milliarder kroner som distriktskommunene har tapt på. Det er kuttet i regionale utviklingsmidler og småkommunetilskudd. Kommuner som ikke vil slå seg sammen med andre blir straffet økonomisk. Samtidig har minst 237 kommuner mistet statlige arbeidsplasser. 121 kommuner har hatt nedgang i antall private jobber, særlig innenfor landbruk, bank og handel.

Representanter for regjeringspartiene sier digitalisering gjør at vi ikke trenger de samme tjenestene som før. Men så lenge færre skal møte opp på det lokale Nav-kontoret eller Skattekontoret, kan kontorene også ligge hvor som helst – som for eksempel i kommunen de blir flyttet fra.

Forsvinner arbeidsplasser, forsvinner folk. Og flytter folk fra bygda, kan det føre til enda færre arbeidsplasser i lokalt næringsliv. Politikk er ikke resultat av en utvikling som ikke lar seg styre. Utviklingen er derimot en konsekvens av den styrende politikken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kjære Nationen