Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Offensive bønder på defensiven

Offensive bondeorganisasjoner har lagt fram 30 klimaforlag, men tvinges likevel på defensiven av regjeringas urimelige forslag. For eksempel om CO2-avgift på jordbruket.

30 klimaforslag: Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag, klimaminister Ola Elvestuen (V), landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) og Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Nationen

Offensive bondeorganisasjoner har lagt fram 30 klimaforslag, men tvinges likevel på defensiven av regjeringas urimelige forslag. For eksempel om CO2-avgift på jordbruket.

De som jobber med matproduksjon, biologisk produksjon, i Norge – er nærmere jord, vær og klima enn de fleste andre produsenter. Årets tørkesommer var et tydelig eksempel på hvordan bønder kjenner klimaet på kroppen, og på lommeboka. Det er derfor naturlig at bønder er – og i en årrekke har vært – opptatt av klimatiltak. Klimautslippene fra jordbruk, slik SSB definerer det, har gått ned med 4,2 prosent siden 1990.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, understreker at bøndene er utålmodige etter å komme skikkelig i gang med flere tiltak, og at målet er å oppnå enighet med myndighetene om en avtale som i sum skaper et enda mer klimavennlig jordbruk. Bøndene foreslår et bredt spekter av klimaforslag, en liste med 30 punkter, som kan grupperes under: Tiltak husdyr, biogass, lagring og spredning av husdyrgjødsel, tiltak for bedre avlinger, jordens evne til å ta opp og lagre karbon, jordbrukets grønne kjøpekraft.

Annonse

Forskning er, i tillegg til investeringer, de viktigste stikkordene for klimainnsatsen i jordbruket. «Det er behov for økt innsats innen forskning og utvikling, økt stimuli til klimainvesteringer i jordbruket, aktiv bruk av Enova og fondsordninger, samt målretta klimarådgivning for bonden», sier Bartnes.

Bondeorganisasjonene viser til at det alt til våren kommer forskningsrapporter av betydning for klimadialogen med myndighetene: Første mars presenteres utredninger om presisjonsgjødsling, om karbonbinding i jord og evalueringen av pilotordningen for biogass. I løpet av mars presenteres også et stort prosjekt om 100 prosent biodiesel på traktoren. Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, understreker at en klimaavtale for landbruket må være fleksibel og inneholde mekanismer som gjør det mulig å ta i bruk ny kunnskap underveis i avtaleperioden.

Bøndene ivrer altså av åpenbare grunner etter å få en klimaavtale på plass, og er offensive. Likevel tvinger regjeringa dem inn i en slags defensiv posisjon. Årsaken er klimakrav fra regjeringa som til dels bygger på gale premisser. Et stort flertall i Stortinget har lagt til grunn at CO2-avgift på biologisk produksjon fører til økt import – som innebærer større klimaavtrykk. Likevel signaliserer regjeringa i regjeringserklæringen at nettopp en slik avgift skal vurderes. Det er uklokt. Målet må være lavere utslipp, ikke karbonlekkasje og høyere utslipp.

Regjeringa mener også at redusert forbruk av kjøtt kan utgjøre halvparten av de klimakuttene bøndene bør stå for. Om bøndene kutter produksjonen, vil importen og utslippene øke, dersom folk ikke slutter å spise kjøtt over natta. Bondeorganisasjonene kan selvsagt ikke påta seg ansvaret for at forbrukerne skal slutte å spise kjøtt. Det bøndene bør ta ansvar for, er å unngå overproduksjon.

Oppsummert

Bredt spekter

1 Bøndenes liste med 30 klimaforslag, kan grupperes under: Tiltak husdyr, biogass, lagring og spredning av husdyrgjødsel, tiltak for bedre avlinger, jordens evne til å ta opp og lagre karbon, jordbrukets grønne kjøpekraft.

Øker utslippene

2 Forskning og investeringer er de viktigste stikkordene for klimainnsatsen i jordbruket. Regjeringa foreslår mindre kjøttproduksjon og CO2-avgift. Det er feilslått.

Målet må være klimakutt

3 Av hensyn til klimaet bør regjeringa sette seg grundig inn i bondeorganisasjonenes forslag, og lytte til erfaringene fra biologisk produsenter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

For lett på gassen