Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye industrielle eventyr i gjødsel og kull

Den nye regjeringen vil bygge ny nasjonal industri. Vi har mer å by verden av klima- og miljøteknologi.

Europas første gjødselfabrikk basert på kloakkslam og matavfall ligger på Randaberg. Potensialet for vekst i sirkulær kloakkprosessering er enormt. Foto: Bjarne B. Aase
Europas første gjødselfabrikk basert på kloakkslam og matavfall ligger på Randaberg. Potensialet for vekst i sirkulær kloakkprosessering er enormt. Foto: Bjarne B. Aase

Kristian Birkeland og Sam Eyde startet med produksjon av mineralsk nitrogen hentet ut av luften. Det var en gave til menneskeheten. Dagens kunstgjødselproduksjon har gjort det mulig å produsere mat til en voksende befolkning på begrensede jordbruksarealer.

Partilederne som forhandler en ny regjeringsplattform i Hurdal sier seg enig om å satse på ny nasjonal industrireising på skuldrene av den gamle. Det er en overmoden satsing.

Fosfor er en nødvendig, men knapt tilgjengelig ressurs for dyrking av mat og fôr. Uavhengig av hvilke spådommer og beregninger man setter lit til for NÅR fosforressursene i grunnen er uttømt, er det klart at gjenvinning av fosfor uansett er bra for kloden.

Ved Mjøsa jobber det interkommunale vann- og avløpsselskapet Hias med å gjenvinne fosfor. Hias-prosessen gjør det mulig å gjenvinne innpå halvparten av fosforet som i dag går ut i vassdrag, sjøer og hav, i Norge som ellers i verden.

Fullt oppskalert vil teknologien utviklet ved Hias gi 28 tonn fosfor årlig, innpå et halvt kilo per innbygger oppstrøms for selskapets renseanlegg.

Annonse

Dersom fosforet fra alle nordmenns kloakk ble gjenvunnet på denne måten, ville det gitt innpå 2500 tonn årlig. Det tilsvarer nær 30 prosent av dagens fosforbehov i norsk kunstgjødsel. I tillegg vil våre vassdrag motta mindre forurensning.

Fosforet som utvinnes ved Mjøsa er bundet som mineralet struvitt, sammen med nitrogen og magnesium. Stoffet kan spres på jordet og åkeren med god effekt, men dagens industri har ikke mulighet til å bruke det i konvensjonell kunstgjødselproduksjon.

Derfor har Hias problemer med å bli kvitt struvitten, selv om den altså inneholder ettertraktede stoffer. Kollegene i IVAR (Jæren) er foreløpig de eneste som produserer gjenvunnet kloakkslam som 10.000 tonn pellets.

De samme oppskalerings- og koblingsproblemene oppstår i et annet klima- og matproduksjonsfremmende bransje der Norge er langt framme: Biokull.

Oppvarming av organisk virke fra planter og trær uten oksygen gir kull som kan brennes til erstatning for fossilt kull – eller det kan pløyes ned på innmarka. Det bundede karbonet ligger i århundrer i jordsmonnet uten å bli brutt ned. Jorda blir mer tørkesterk og produktiv.

Også denne ressursen finnes og kan benyttes over hele landet. Men de industrielle løsningene, og koblingene mellom råstoffleverandør, foredler og marked, er dårlig utviklet.

Det er her regjeringen bør bidra. Den desentraliserende og aktive næringspolitiske staten som Ap og Sp snakker om, finner knapt bedre tiltak enn industribygging som kutter klima- og miljøforurensning og resirkulerer knappe ressurser over hele landet, og som trygger verdens matproduksjon.

Neste artikkel

Deler du hytta di med andre?