Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny vår for Nesna

Søkertallene til lærerutdanningen på Helgeland er gledelige. De viser at distriktene hører med i norsk utdanningssektor.

Hele landet trenger lærere. 118 studenter har søkt seg til utdanningen på Nesna. Foto: Janne Grete Aspen
Hele landet trenger lærere. 118 studenter har søkt seg til utdanningen på Nesna. Foto: Janne Grete Aspen

Studietilbudet på Nesna var en av distriktopprørets heteste saker. Etter at høgskolen ble fusjonert med Nord Universitet, ble studiestedet med den tradisjonsrike lærerutdanningen vedtatt lagt ned i 2019.

Nesna ble et sterkt symbol i den effektiviserings-, sammenslåings- og sentraliseringspolitikken Senterpartiet argumenterte kraftig imot i valgkampen. Partiet lovte å gjenopprette Campus Nesna.

Allerede i oktober kunne minister for høyere utdanning, Ola Borten Moe, annonsere at dørene skal åpnes for studenter igjen til høsten. Regjeringen bevilget 60 millioner kroner ekstra for å dekke merkostnadene for universitetet.

Jubelen sto derfor i taket hos Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland da søkertallene fra Samordnet opptak ble offentliggjort forrige uke: 118 potensielle studenter har søkt seg til totalt 100 studieplasser.

Folkeaksjonen har arbeidet, ikke bare med å gjenåpne det som var, men også med å finne utviklingsmuligheter for studiestedet i Nordland.

De har ønsket å etablere et fagmiljø for lærerutdanning spesialisert for å utdanne lærere til skoler i distriktene. Målet er å gjøre Nesna til et nasjonalt senter for utdanning og forskning i distriktsperspektiv.

Hele landet trenger lærere. Utdanningsforbundets oppmerksomhetskampanje om mangelen på fagutdannede lærere viser at bare fire (!) kommuner klarer å fylle alle sine lærerstillinger med fagutdannede folk. Det holder ikke.

Når fagmiljøet og studentmiljøet på Nesna reetableres, vil det ha betydning for kommunen og landsdelen. Studenter har en tendens til å bosette seg der de utdanner seg. Med lettere fysisk tilgang på høyere utdanning vil også flere ha mulighet til etter- og videreutdanning.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo er imdlertid pessimistisk på vegne av lærerstudiet i Nordland.

"Angående Nesna er det flere kommentatorer som har uttrykt tilfredshet. Det er ikke berettiget", skriver han i et innlegg her i Nationen.

Han sammenligner søkertallene med lignende studieretninger og opptak tidligere år, og peker på at en viss prosent av førstevalgssøkerne aldri møter opp ved studiestart.

I verste fall anslår Jordall at bare drøye halvparten i praksis kan komme til å sette seg ved skolebenken på studiestedet på Helgeland til høsten. I tillegg må man regne inn frafall underveis. "Nesna er et høyrisikoprosjekt", beskriver Jordell.

Det er riktig at søkertallene i seg selv ikke er noe bevis for at kandidatene faktisk vil ta studieplassen, eller om de er kvalifisert for opptak. Tallene sier likevel noe sentralt om studentenes ønske om å studere på Helgeland og dermed om etterspørsel etter desentralisert, høyere utdanning.

Neste artikkel

Skolen er et pengesluk – og en uunngåelig investering