Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny regjering må redde fastlegeordningen

Den 20 år gamle fastlegeordningen er i ferd med å bryte sammen. Den nye regjeringa må sikre førstelinja i den kommunale helsetjenesten og innbyggernes trygghet.

Det er reell fare for at mange innbyggere mister nødvendige helsetjenester. Og det har ikke manglet på rop om varsku. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Det er reell fare for at mange innbyggere mister nødvendige helsetjenester. Og det har ikke manglet på rop om varsku. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Rundt 100.000 nordmenn står uten tilbud om fastlege, ifølge kommunenes interesseorganisasjon (KS). Det til tross for at ordningen nettopp skal gi alle som bor i en kommune rett til en fastlege. I fjor måtte hele 600.000 nordmenn bytte fastlege mot sin vilje.

Tall fra Legeforeningen viser at én av tre fastleger er over 55 år og i snitt jobber 56 timer hver uke. 25 prosent jobber mer enn 62 timer og hele ti prosent jobber 75 timer i uken. Slike arbeidsforhold gjør at leger velger seg bort fra fastlegestillinger og over i spesialisthelsetjenesten.

Rundt omkring i landet, særlig i distriktskommuner, står fastlegehjemler ubesatt. Det er reell fare for at mange innbyggere mister nødvendige helsetjenester. Og det har ikke manglet på rop om varsku.

Fastlegene er førstelinja, selve grunnmuren i det norske helsevesenet. De er også nøkkelen til riktig ressursbruk fordi de "tar unna", håndterer og behandler de fleste pasientene, og sender videre til spesialisthelsetjenesten de som trenger ytterligere undersøkelser og behandling.

Sveinung Gangstø, legevaktsjef og enhetsleder for legevakt og legetjenester i Bjørnafjorden kommune i Vestland, mener framtida til hele fastlegeordningen kan være i fare hvis ikke sentrale styresmakter tar grep.

Solberg-regjeringa kom i fjor med en pakke for å styrke fastlegeordningen, en handlingsplan for allmennlegetjenesten, men det er ikke nok.

Annonse

Det nye Stortinget må helhetsvurdere hvordan legeressursene utnyttes. Og det trengs mer penger inn i ordningen. KS har pekt på tiltak som å endre finansieringssystemet, gjøre det enklere å tilby leger fast ansettelse og tilrettelegge for gode faglige fellesskap.

Det kan ikke være slik at kommunene må overby hverandre for å rekruttere leger. Da vil kommunene med svakest økonomi tape. Pengene må altså komme over statsbudsjettet.

Fastlegeordningen er allerede underfinansiert, ifølge Bjørn Arild Gram i KS. Kommunenes interesseorganisasjon mener det er behov for en tilleggsbevilgning fra staten på mellom 500 og 700 millioner kroner.

Arbeiderparti-politikerne Torstein Tvedt Solberg og Sverre Uhlving skrev på debattplass her i Nationen at «Ap har hvert år siden 2017 i sine alternative budsjetter foreslått å styrke tilskuddet til fastlegeordningen».

Ap vil øke basistilskuddet til fastlegene og legge til rette for at nyutdannede leger kan være fastlønte, slik at de slipper å sette seg i milliongjeld for å kjøpe en fastlegehjemmel.

Senterpartiet har også programfestet å prioritere tiltak som skal stabilisere og rekruttere til fastlegeordningen, og gjøre ordningen mer attraktiv for legene.

Nå har de mulighet til å gjøre valgløfter om til reell politikk.

Neste artikkel

Deler du hytta di med andre?