Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny hyttehverdag

Smittevernkrisen viser at vi behøver å gå opp forholdet mellom hus og hytte på ny.

Nye spor: Dagens hytter brukes som bolig. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Nye spor: Dagens hytter brukes som bolig. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

I midten av forrige uke begynte norske hytteeiere å strømme til hytta. For den enkelte framsto det som rasjonelt å trekke seg tilbake til tryggheten i hyttelia. Men smittevern er de store talls lov. Små hyttekommuner har heller ikke kapasitet til å håndtere en strøm av henvendelser om koronasmitte.

Vi behøver en ny debatt om forholdet mellom hus og hytte. Siden 70-tallet har tallet på hytter her i landet økt fra 200.000 til over en halv million. De fleste eies av folk som bor i en annen kommune.

Forsker Tor Arnesen ved Østlandsforskning beskriver utviklingen som "en feltmessig utbygging av høystandard sekundærboliger": Hjemfunksjoner og dagligliv er ikke lenger på ett sted, men fordeles mellom ulike boliger.

Arnesen mener det ikke vil være mulig å opprettholde det strikte skillet mellom hus og hytte.

Dagens hyttekjøpere vil være pensjonister om 10 til 20 år, og de vil bruke hytta 50 dager i året, sier analytiker Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. Han mener kommunene ikke er forberedt på en slik utvikling.

Det er uansett en kjensgjerning at verken primærhelsetjeneste eller lokal sykehusstruktur er bygd for store hyttebefolkninger.

Annonse

Tjenestetilbudet i kommunen gjenspeiler det faste innbyggertallet, fordi statens rammetilskudd til kommunene bygger på nettopp innbyggertallet.

I store hyttekommuner er dette innbyggertallet kunstig lavt. I helg og høytid kan innbyggertallet være det mangedobbelte.

Det er fullt mulig å se for seg en differensiering av rammetilskuddet, slik at hver hytte øker rammetilskuddet til vertskommunen tilsvarende eksempelvis 0,3 innbygger.

Krisen skaper opphisset engasjement for både smittevern og retten til å besitte og bruke egen hytte, og det faller harde ord både mot hyttefolk og vertskommuner. Det er viktig å huske at det store flertall av hyttefolk trives med hyttekommune og fastboende, og også er en ressurs for lokalsamfunnet.

Det gjelder selvsagt investeringene og aktiviteten som havner i distriktskommunene. Men humankapitalen er minst like viktig.

– Vi velger å se fordelene ved denne «eldre-energien». Mange eldre er spreke og friske. Vi må utnytte dette, sier ordfører Mona Vauger (Ap) i hyttekommunen Hvaler til NRK.

For mange kan det gode, aktive pensjonistliv best leves i hytteboligen på bygda. Da er det en naturlig konsekvens å melde flytting.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Alle dei tilsette på ysteriet jobbar framleis