Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk mat stadig mer verd

Norsk landbruk har stadig friskere dyr, med stadig mindre medisinering. Norsk mat blir stadig mer verd i en verden der resistens og sykdommer sprer seg.

Friske fjørfe: Forekomsten av resistente bakterier i norsk fuglehold er 100 ganger lavere enn ellers i verden. Foto: Baard Larsen
Friske fjørfe: Forekomsten av resistente bakterier i norsk fuglehold er 100 ganger lavere enn ellers i verden. Foto: Baard Larsen

Syke dyr er ikke bare dårlig dyrevelferd. Det er også økonomisk ulønnsomt for bonden, det er uproduktiv bruk av arealressurser og det er svært lite klimasmart.

Det er ikke bare viktig å holde husdyra friske. Det er viktig å gjøre det på den bærekraftige, sunne, trygge måten. Ikke gjennom å pøse på med medisin i fôret og i dyra. Det trigger antibiotikaresistens i bakterier, først i dyra, så i mennesker.

Fjorårets rapport fra EUs legemiddelverk om antibiotikaforbruk i 25 EU-land mellom 2011 og 2016 viser at det går med enorme mengder antibiotika til å produsere kjøtt, særlig i middelhavslandene. Kypros topper statistikken med 453,4 mg per kg kjøtt.

Norge lå på 2,9 mg. I dag er det enda mindre: Bare siden 2017 har salget av antibiotika til husdyr gått ned med 12,8 prosent her i landet. 2020-målene i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens er dermed nådd med god margin.

Norge er fra naturens hånd dårlig egnet til å lage mye, billig mat. Men vår lange vinter og langstrakte land, med små og spredte besetninger og arealekstensiv produksjon, er godt egnet til å lage ren, trygg mat.

Men, som Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet sier: Denne renheten kommer ikke av seg sjøl.

– Vi blir aldri ferdige med denne jobben. Det er viktig at vi ikke tar den gode dyrehelsa og mattryggheten for gitt. Det er et kontinuerlig arbeid som i næringa, sammen med myndighetene, sier han her i avisen.

Annonse

Når forekomsten av bakterier med resistens mot det sentrale legemiddelet cefalosporin er 0,4 prosent i norske kyllingfjøs, mot 40 prosent i utlandet, skyldes det ikke først og fremst norsk klima. Det skyldes kompetente bønder og veterinærer.

– Vi skummer fløten av det harde arbeidet som er gjort av næringa for å få til dette. Jobben som gjøres for å holde antibiotikabruken lav, er den som skjer hver dag, på hvert enkelt gårdsbruk. Med hygienetiltak for å holde dyra friske og sørge for god dyrehelse, sier han.

Press på grensene gjennom import og reisevaner gjør at arbeidet må fortsette med full styrke. Den multiresistente MRSA-bakterien ble påvist i én sauebesetning, men ingen svinebesetninger i Norge i fjor. Vi er langt fra trygge for den katastrofale bakterien.

Forskere mener at antibiotikaresistens er vel så farlig for menneskeheten som klimaendringene. Flere dyre- og matbårne sykdommer og resistente bakterier ute i verden betyr også at verdien av trygg og ren norsk mat og matproduksjon øker. Forbruker får mer for pengene.

Allikevel er dette aspektet fortsatt nær fraværende i debatten om landbruket, den som blusser opp hver gang noen skal regne på hvor dyr maten er i Norge. En slik debatt blir farlig ensporet og kunnskapsløs.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Alltid beredt