Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge trenger fagkompetanse

Vi heier på alle jenter som velger byggfag på videregående. Og alle som tar en yrkesutdanning norske bedrifter trenger.

Mia Kristine Antonsen (23) fra Tromsø håper flere jenter gjør som henne og velger yrkesfag. Det trenger også norske bedrifter. Foto: Privat
Mia Kristine Antonsen (23) fra Tromsø håper flere jenter gjør som henne og velger yrkesfag. Det trenger også norske bedrifter. Foto: Privat

Ti prosent av de 4334 søkerne til Vg1 bygg- og anleggsteknikk det kommende skoleåret er jenter. Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser rekordhøy interesse.

Og den er gledelig. I fjor var tilsvarende tall sju prosent, og tilbake i 2012 bare fire prosent. Det går altså riktig vei for å jevne ut kjønnsforskjellen på norske byggeplasser.

Bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag er tradisjonelt guttedominerte utdanninger. Byggenæringens Landsforening (BNL) satte derfor rekruttering av jenter på dagsorden for to år siden og startet med å invitere til en konferanse for over 100 ledere, HMS-ansvarlige og andre interesserte.

Samfunnspolitisk direktør i BNL, Jørgen Leegaard, er naturlig nok fornøyd med utviklingen og at flere unge jenter ser en framtidig yrkesmulighet i byggenæringa.

Gode rollemodeller er avgjørende. En av dem er Mia Kristine Antonsen (23) fra Tromsø. "Jeg håper masse jenter følger etter", sier den eneste kvinnen i Norge med fagbrev både som tømrer og maler.

Hun bidrar til et mangfold som er sunt for arbeidsmiljøet på enhver arbeidsplass. Mangfold er dessuten bra for bransjens omdømme og utvikling, og kan i sin tur gi positive resultater på bunnlinjen.

Annonse

Undersøkelser viser at kun åtte prosent av arbeidstakerne på norske byggeplasser i dag er kvinner. Det kan forklare at Antonsen har opplevd utfordringer med det hun kaller "den eldre garde som tror jeg ikke greier saker og ting fordi jeg er jente".

Denne type bakstreverske holdninger må snart dø ut. En viktig faktor for å eliminere utdatert kjønnstenkning er å få flere kvinner til å bevise at den er feil.

Også for næringa selv er det vesentlig å kunne rekruttere de beste fra hele befolkningen. Det er gjenkjennelige problemstillinger fra Forsvaret, men også fra barnehage- og helsesektoren, der kjønnsstatistikken tradisjonelt er omvendt.

Da NHO la fram sitt kompetansebarometer i vår, der de årlig kartlegger behovet for arbeidskraft i NHOs medlemsbedrifter, ble det ropt varsku om en alarmerende trend: Norske bedrifter sliter med å få tak i den kompetansen de trenger.

1 av 3 bedrifter rapporterte at de i løpet av 2020 ikke fikk tak i de fagfolkene de trengte. Det er et paradoks når Norge aldri før har utdannet så mange unge mennesker som nå. Gapet mellom utdanningene og det reelle behovet for folk må tettes.

Da er det gledelig at det totalt sett i år er 1000 flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende på vg1. Ungdom må fortsatt veiledes for å ta utdanning som samfunnet har bruk for, og dermed samtidig sikre seg trygge jobber.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er Oslo Science City bedre enn Forskningsparken?