Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge må stå støtt, både i nord og i Nato

Uroen rundt Ukraina smitter til Østersjøen. Nå gjelder det å holde vårt grenseforhold til Russland stabilt.

De nære ting: Det mellommenneskelige samarbeidet med russerne i nord har århundrelange tradisjoner. Det bør søkes videreført. Foto: Werner Wilh. Dallawara
De nære ting: Det mellommenneskelige samarbeidet med russerne i nord har århundrelange tradisjoner. Det bør søkes videreført. Foto: Werner Wilh. Dallawara

Visby på øya Gotland er en av Sveriges eldste byer. De store bymurene som går rundt det historiske sentrum i byen er vitnesbyrd om Østersjøens strategiske betydning.

Nå patruljerer svenske soldater igjen i byen. Det svenske forsvaret flytter mannskaper og utstyr mot Østersjøen.

100.000 russiske soldater er plassert nær den russisk-ukrainske grensen. Spenningsoppbyggingen rundt Ukraina smitter nordover. Den svenske forsvarsministeren utelukker ikke et angrep på Sverige. Forrige uke doblet russerne antallet landgangsfartøy i Østersjøen fra tre til seks.

Forhandlingene mellom Russland og Vesten ser ut til å være i stå. Russland krever skriftlige løfter om at Ukraina aldri skal bli medlem i Nato, men også at Nato skal omdisponere sine styrker på Nato-territorium.

Russerne vet at det første kravet, og iallfall det andre, er umulig for Nato å innfri. Når kravene likevel fremmes, tyder det på at russerne ikke primært er interessert i at diplomatiet skal nå frem, men at Russland i ettertid kan hevde at diplomatiet er forsøkt.

SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa skriver i Klassekampen at "dei fleste er einige i at Ukraina sjølv må få velja utanrikspolitikken sin og kva internasjonale organisasjonar dei ønskjer å vera medlem av."

Når Fiskaa påstår at "det er ikkje berre Russland som pressar på" Ukraina, er det en begge sider-beskrivelse av situasjonen som ikke stemmer med terrenget. Det er ikke Vesten, men Russland som ikke respekterer Ukrainas grenser – eller rett til utenrikspolitisk selvstyre.

Som et lite Nato-land med grense mot Russland er det aldri uinteressant for Norge hvordan russerne handler utenrikspolitisk andre steder i verden. Annekteringen av Krim og russernes bidrag til konflikten i Øst-Ukraina har vært dårlig nytt også for oss.

Den utenrikspolitikken som særlig Thorvald Stoltenberg var eksponent for, la vekt på å videreføre de lange tradisjonene for mellommenneskelig samkvem og samforstand mellom Norge og Russland. Stoltenberg fikk som Aps utenriksminister opprettet Barentssamarbeidet mellom de nordlige regionene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Vårt naboforhold i nord har overlevd tsarenes enevelde og kommunismens diktatur, men også vårt 73 år lange medlemskap i Nato. Vi bør gjøre vårt for at det også overlever Putins autokratiske styre.

Våre representanter i nord, Øst-Finnmarks befolkning, står på god fot med våre russiske naboer. Men vi står støtt. Vi skal ikke knele for aggresjon, verken som nabo, nasjon eller Nato-alliert.

Neste artikkel

Kan vi stole på myndighetene?