Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nord-Norge kan ikke styres fra sør

Det finnes kompetente direktører og dyktige styremedlemmer i Nord-Norge. De må dyrkes, i stedet for at landsdelen skal styres av pendlere fra Oslo.

Mistillit: Hvis beslutninger tas utenfor regionen og i utakt med det beste for distriktet, kan det over tid skape mistillit hos innbyggerne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Mistillit: Hvis beslutninger tas utenfor regionen og i utakt med det beste for distriktet, kan det over tid skape mistillit hos innbyggerne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Den kjenner best hvor skoen trykker, som har den på. Nærhet og egen erfaring er sentralt for den som skal forstå en problemstilling – eller styre en bedrift og påvirke samfunnsutviklingen.

Mange medier praktiserer derfor at sjefredaktøren i lokalavisa faktisk må være bosatt i kommunen der avisa gis ut. Hvordan skal hun ellers vite hva som rører seg blant leserne, dem man skal skrive om og for?

«Nesten ingen toppledere bor i nord», skriver nrk.no og viser til at særlig helsesektoren i landsdelen nærmest fjernstyres fra Sør-Norge. Bekymringen kommer fra Tomas Norvoll, fylkesrådsleder for Arbeiderpartiet i Nordland, som setter ord på den uheldige utviklingen.

Bare to av ti styreledere og toppledere i Helse Nord bor i Nord-Norge. Norvoll mener Helse Nord opptrer i strid med Stortingets intensjon. Helseforetaksloven sier at styremedlemmer i regionale helseforetak skal «ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under».

Begrunnelsen er selvfølgelig at geografisk tilknytning og lokalkunnskap er viktige faktorer for at man best mulig skal forstå kompleksiteten, dynamikken og behovene i et fylke eller en landsdel. Og ta de rette beslutningene.

Hvordan helsevesenet organiseres, hvor sykehusene geografisk plasserer sine avdelinger – sammenslåinger og nedleggelser – er saker som engasjerer innbyggerne sterkt og betyr mye for dem som er pasienter over hele landet.

Stortingets utgangspunkt er at beslutninger om sykehusstruktur skal tas i av folk som er fra den aktuelle landsdelen – som selv kjenner konsekvensene av beslutningene de tar. Det samme prinsippet ligger til grunn for kommunenes lokale selvstyre. Vedtak skal gjøres tettest mulig på dem det gjelder.

Også utdanningsinstitusjonene, Forsvaret, Brønnøysundregistrene, Luftfartstilsynet og privateide selskaper som Widerøe og Hurtigruten er nordnorske virksomheter med leder bosatt utenfor landsdelen.

Skal man bryte en potensiell dårlig spiral der "mangel på kompetente søkere" blir en betimelig forklaring, må det drives aktivt rekrutteringsarbeid.

Bevisst talentutvikling og satsing på kandidater med geografisk tilknytning, vil gjøre rekrutteringen av styremedlemmer og direktører med både faglig kompetanse og lokalkunnskap enklere.

I tillegg må det stilles konkrete krav. Mål om kvinneandel i styrer kom eksempelvis ikke på plass etter "gode intensjoner" alene. Det må til faktiske, tallfestede krav for å oppnå endring.

Hodejegere og valgkomiteer som innstiller kandidater som ikke oppfyller lovgivers intensjon om geografisk tilhørighet, må tape på det. Det vil Nord Norge vinne på.

Neste artikkel

Kjerkol må redde fastlegeordningen