Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Noen har gått foran, men det er ikke politikerne

Kvinnelige prester og kvinner på Stortinget er ikke lenger noen sensasjon. Men noen må alltid ta støyten ved å være de første.

Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest, 19. mars 1961. Nettopp ordinert av biskop Kristian Schjelderup i Vang kirke. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB
Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest, 19. mars 1961. Nettopp ordinert av biskop Kristian Schjelderup i Vang kirke. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB

I dag er det 60 år siden Ingrid Bjerkås ble ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke, som første kvinne noensinne. Onsdag var det 110 år siden Anna Rogstad ble den første kvinnelige representanten på Stortinget, som vara for Jens Bratlie og partiet Frisinnede Venstre.

Det skulle gå enda 11 år før Karen Platou fra Høyre ble første, fast innvalgte kvinnelige representant i nasjonalforsamlinga i 1922. I dag er 69 av dagens 169 representanter kvinner. Det er litt over 40 prosent.

Fra null kvinnelige prester i 1960 til mer enn 430 i 2019, betyr at én tredel av alle prester i Norge i dag er kvinner.

Hvorfor skal disse datoene og damene markeres? Fordi Nationen i forbindelse med 8. mars kunne fortelle at kvinner er helt fraværende i flere av matvarebransjens styrerom. Og i flere saker møter vi kvinner i landbruket som opplever at det er et stykke igjen før det er likestilling i næringa.

Denne uka fortalte vi også om Runa Kvendseth (23), første kvinne på ti år som er kandidat til konkurransen Årets kokk og kjemper om å komme på landslaget i Bocuse d’Or. Kvendseth sier det enkelt: Det er viktig med kvinnelige rollemodeller. Noen må gå foran og vise at det går an.

Annonse

Kokk og restauranteier Renée Fagerhøi sier til Nationen at ungdom “vil være et sted der toleransen er høy og mangfoldet større”. Og for å komme dit, må mangfoldet telles, måles og ønskes. Det må jobbes aktivt for, hvis det skal bli en realitet.

Man kan gjøre som Norsk Gastronomi; innføre “mild kvotering” og regel om at minst én på kokkelaget skal være kvinne. I konkurransen Årets Unge Kokk vil de ha 40 prosent kvinnelige deltakere. Det gir resultater.

Mer bakstreversk er det at Næringsdepartementet og Solberg-regjeringen ikke vil gi noen føringer om kjønnsfordeling i aksjeselskaper. Frps Sivert Bjørnstad vil sågar “sterkt advare imot” å lovregulere likestilling. Til tross for at ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun én av fem styremedlemmer i norske aksjeselskap er kvinner.

På Stortinget heter det representasjon. De folkevalgte er ikke bare valgt av og blant folket, men skal representere folket best mulig. Da må mangfoldet være synlig og det er partienes plikt å sørge for å skjele til både kjønn, alder, geografi og annen bakgrunn når de nominerer sine kandidater.

Presteordinasjonen av Ingrid Bjerkås var “resultat av en langvarig forutgående prosess mot større grad av likeverd og likestilling i kirke og samfunn”, skriver biskopene Solveig Fiske og Ann-Helen Fjeldstad Jusnes på debattplass i Nationen i dag.

I praksis åpnet ikke Stortinget for kvinner i de geistlige yrkene før i 1956. Og i motsetning til det høyresidas politikere kan se ut til å tro kom det altså ikke av seg selv. Det skal politikk til.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører