Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nei til atomvåpen

Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen fortsetter. Norge bør slutte seg til.

Atomvåpen: Leger mot atomvåpen og ICAN Norge med markering utenfor Stortinget til støtte for norsk tilslutning til FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

26. september er FN-dagen for avskaffelse av atomvåpen. Datoen er knyttet til en nestenulykke med atomvåpen som kunne vært slutten på vår sivilisasjon. På denne dagen i 1983 registrerte Sovjetunionens observasjons- og kommandosentral for bruk av atomvåpen feilaktig et amerikansk missilangrep. En sovjetisk offiser stolte på magefølelsen, og anså et angrep som usannsynlig. Dermed ble ikke det feilvarslede missilangrepet gjengjeldt fra Sovjets side.

Historien illustrerer hvor farlig atomvåpnenes blotte eksistens kan være. Bare tilfeldigheter - at riktig mann var på rett sted til riktig tid - gjorde at det ikke brøt ut full atomkrig.

I dag har ni atomvåpenstater om lag 14.000 atomstridshoder. Omtrent 1800 av disse står klare til umiddelbar utskytning. Disse kan avfyres med vilje, eller ved uhell, misforståelser eller teknisk svikt.

Derfor er kampen mot atomvåpen minst like relevant i dag som på 80-tallet, da millioner av mennesker over hele verden tok til gatene under slagordet "Nei til atomvåpen".

En traktat om et folkerettslig bindende forbud mot atomvåpen ble fremforhandlet i FN. Traktaten ble åpnet for undertegning i 2017. Så langt har 70 land undertegnet traktaten, hvorav 26 har ratifisert den. Når traktaten er ratifisert av 50 land, vil den tre i kraft.

Ingen av verdens atommakter eller medlemmer av NATO, heller ikke Norge, har signert traktaten.

Annonse

Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN) fikk Nobels fredspris for sitt arbeide i 2017. Da var den norske statsministeren Erna Solberg blant gratulantene. "Det å avskaffe kjernefysiske våpen ville gjort verden tryggere", sa hun, men understreket samtidig at Norge ikke kom til å undertegne traktaten. "Så lenge det finnes land som har atomvåpen kommer Nato til å ha atomvåpen".

Solberg er selvsagt ingen tilhenger av atomvåpen, men setter, i likhet med Arbeiderpartiets landsmøte, hensynet til Nato først.

Det er forståelig at norske politikere er opptatt av å holde Nato-medlemskapet vedlike. Likevel er det svært problematisk for fredsnasjonen Norge å slutte seg til en forsvarsstrategi som om kort tid kan være folkerettsstridig.

Norge har tidligere gått i front mot atomvåpen, uten at det har rokket ved vårt Nato-medlemskap. Norge erklærte, sammen med vår naboland, Norden som en atomvåpenfri sone.

Norge er part i internasjonale konvensjoner som forbyr biologiske våpen, kjemiske våpen, landminer og klasebomber. Disse våpenforbudene har ført til stigmatisering, og bidratt til ikke-bruk og nedrustning, også for land som står utenfor avtalene.

Det er på tide å innlemme atomvåpnene i samlingen av forbudte masseødeleggelsesvåpen.

Oppsummert

Atomvåpen

1 I FN er det fremforhandlet en traktat som innebærer at atomvåpen blir folkerettslig forbudt.

Avstår

2 Ingen atomvåpenland har undertegnet traktaten, og ingen Nato-land - ikke Norge heller.

Fredsnasjon

3 Det er problematisk for fredsnasjonen Norge å slutte seg til en forsvarsstrategi som innebærer våpenstrategier som om kort tid kan være folkerettslig forbudt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det smarte kjøtt-forslaget