Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nei, Sp. Man må faktisk telle.

Sunn fornuft er ikke nok. For å få klimautslippene ned må man måle hvor grønn politikken faktisk er.

Senterpartiets ledertrio Anne Beathe Tvinnereim, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum vil bli presset på klimapolitikken fram mot valget i 2021. Foto: Siri Juell Rasmussen
Senterpartiets ledertrio Anne Beathe Tvinnereim, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum vil bli presset på klimapolitikken fram mot valget i 2021. Foto: Siri Juell Rasmussen

En nevekamp pågår mellom Sp og Venstre. Det gjør den forsåvidt hele tiden, men et kjernepunkt nå er at Sp ikke har testet klimaavtrykket av budsjettforslaget sitt, slik Høyre, Ap, SV og MDG har. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forsvarer det med at det uansett blir en teoretisk øvelse.

Det har Sp rett i. Mange verdikjeder har svake målesystemer for bærekraft og potensielle feilkilder i klimaberegninger er mange. Faren for misbruk av tall og grønnvasking er åpenbart til stede. Det er gode grunner til å spørre om regjeringen eller næringslivet eller andre klimatellere teller det som teller.

Men at målemetodene ikke er gode nok, er ikke et godt argument til ikke å bruke dem. Det er et argument for å forbedre dem.

Venstres klimaambisjoner er det ingen ting å si på. Men regjeringens lille, grønne ilder kan bli hengende fast i myra. Paradoksene er mange.

Myr er viktig: Den binder klimagasser, beskytter mot flom og fungerer som vannreservoar i tørkeperioder. Det er særlig klimagassutslipp som har gjort at regjeringen, med Venstre som pådriver, vil verne myra. Mot matproduksjon. Ikke mot noe annet.

Ikke mot veier. Tidligere i høst dokumenterte NRK hvordan regjeringens 400 milliarder kroners prestisjeprosjekt, ferjefri E39, vil skjære gjennom landskap og myr. Stikk i strid med Vegvesenets beregninger, vil ny E39 etter alle solemerker bli en utslippsbombe.

Annonse

Kjøttkutt er et annet eksempel. Kjøttproduksjon gir større klimaavtrykk enn produksjon av grønnsaker, korn og belgvekster. Men klimakrisen truer matproduksjonen i store deler av verden. Derfor er matproduksjon basert på lokale ressurser og forutsetninger avgjørende for en bærekraftig verdikjede for mat.

Landbruket har dessuten, som første næring i Norge, forpliktet seg om å kutte utslipp i henhold til Paris-avtalen. Samvirkebedriftene Tine, Felleskjøpet og Nortura følger opp med konkrete prosjekter for å erstatte importert soya med norsk fôr.

Landbrukets klimakalkulator vil også gi dokumenterbare fakta. Det kommer både hver enkelt bonde og landbruket samlet til å tjene på. Klimasmarte valg kan også være økonomisk smarte, på individnivå og systemnivå. Vi tror rett og slett ikke det er særlig lurt av Senterpartiet å innta rollen som i kalven eller kua i eventyret om "Geitekillingen som kunne telle til ti".

Bonden kan ikke spare inn CO2-ekvivalenter tilsvarende utslippsøkningene som kommer av Stortingets koronakrisepakke på 115 milliarder kroner til olje- og gassektoren. Ethvert klimaregnskap vil vise at dette ikke kan møtes med kjøttkutt, for eksempel. Selv om noe reddes inn av den grønne krisepakka på 3,6 milliarder kroner.

Klimakrisen er høyst reell og klimakutt er avgjørende for livet på jorda. Også her i nord merkes effektene av våtere og villere vær, med flom, ras, styrtregn - og noen ganger tørke. Derfor må vi vite hvilke klimatiltak som virker. Sunt bondevett kombinert med harde fakta er best.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Størst nedgang i inntekt i fjor: – Eg selde livsverket som eg har drive i nær 20 år