Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når beredskap blir salderingspost

Norge var ikke godt nok forberedt på en verdensomspennende pandemi. Det rammer hardt for en regjering som gikk til valg på styrket beredskap.

Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverer kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg på Statsministerens kontor i Oslo onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverer kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg på Statsministerens kontor i Oslo onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Statsminister Erna Solberg (H) har hatt sterkere kriseberedskap som fanesak. Kommisjonen som etter 22. juli 2011 evaluerte tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet var svært kritisk. Den handlet om etterretning, om politibemanning og helikopterstyrker. Den "harde beredskapen".

Da koronakommisjonens rapport kom onsdag, var det som ventet med sterk kritikk av regjeringens håndtering, i all hovedsak av det de ikke hadde gjort i forkant av mars 2020. "De hadde ikke øvd, hadde ingen plan og hyllene var tomme", som Audun Lysbakken (SV) beskrev det til nrk.no.

Norge manglet en pandemiplan da vi for et drøyt år siden sto overfor en krise som rammet landet og verden på "det myke" og mest sårbare – helsevesenet. Samtidig skulle det vise seg å bli en langvarig samfunnsmessig unntakstilstand med store, negative, økonomiske og menneskelige konsekvenser.

De fleste kan se i bakspeilet og slå fast at man kunne og burde gjort ting bedre. Men etterpåklokskapens lys er skarpt. Stener Kvinnsland, leder av kommisjonen, kaller det "en alvorlig svikt" under "en krise uten sidestykke". Det er rett og slett en slakt av regjeringens beredskap.

På Solberg-regjeringens vakt var Norge for dårlig forberedt på risikoen for et verdensomspennende virus. Det til tross for at nettopp en pandemi var varslet som en høyst reell og sannsynlig trussel i overskuelig, nær framtid.

Annonse

Vi har tidligere påpekt at Folkehelseinstituttet var utsatt for nedskjæring og nedbemanning i perioden før 2020 og burde vært vesentlig bedre rustet for den omfattende jobben de plutselig sto overfor. Det samme gjelder kommunene, som også er tema for kommisjonen.

Kommunenes posisjon i førstelinjen, med ansvar for det lokale smittevernet, skulle vært styrket og fått mer bistand sentralt. De har fått langt større oppgaver enn de var forberedt på og kunne vente seg.

Det er relevant når Sps Marit Arnstad igjen løfter spørsmålet partiet har reist tidligere, om å etablere en totalberedskapskommisjon. Denne rapporten er en påminnelse om det alle vet må til, men samtidig finner vanskelig: Å bruke penger på noe som kanskje ikke blir noe av, som kan være unødvendig og bortkastet.

Likevel forsikrer vi både huset og hunden vår. For sikkerhets skyld. Det handler ikke om overdreven pessimisme, men om hard realisme. Uhell, ulykker, kriser og katastrofer kan og vil skje. Hvordan vi håndterer dem, handler om hvorvidt vi har innsett og lagt planer for et verst tenkelig scenario.

Kommisjonens rapport har 17 hovedbudskap og 60 ulike læringspunkter og anbefalinger. Og der ligger det vesentlige: læringspunktene. Det koster å bygge, sikre og opprettholde beredskap for å være bedre rustet neste gang. Forsikring kan ikke være en salderingspost.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Starter gjenåpning av koronastengt kyllingbedrift