Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Næringa må ta laksedød på alvor

Det er altfor lite oppmerksomhet om velferd for oppdrettsfisk. Mål om stadig vekst og effektivitet kan ikke overkjøre etikken.

Laks og velferd: Det er all grunn til å rope varsku om tilstanden i norsk oppdrettsnæring. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Laks og velferd: Det er all grunn til å rope varsku om tilstanden i norsk oppdrettsnæring. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Nok en gang settes rekord i laksedød i norske merder. 54 millioner laks døde under oppdrett i fjor. Det går fram av «Fiskehelserapporten 2021» fra Veterinærinstituttet, omtalt blant annet i Klassekampen.

Dyrevelferd og dyrehelse er et stadig tilbakevendende tema i landbruket, ikke minst innenfor kjøttproduksjon, for dyr som gris og ku. Oppmerksomheten er stor og debattene til tider svært intense. Regjeringen er i gang med en ny stortingsmelding om temaet. Den skal også omfatte havbruksnæringa.

Når det gjelder fisk, går imidlertid utviklingen i feil retning. Det er all grunn til å rope varsku om tilstanden i norsk oppdrettsnæring.

Avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd, Edgar Brun, sier situasjonen har vært nesten uforandret i de snart tjue årene instituttet har rapportert om sykdom, dødstall og fiskehelse.

15,5 prosent av laksen dør. Allerede i 2020 uttalte Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet til NTB at næringa burde komme ned på et nivå på nærmere fem prosent.

Da må produsentene og næringa selv legge inn en større innsats og gjøre mer enn i dag. Det må jobbes langsiktig forebyggende for å hindre sykdom, også om det går på bekostning av produksjonseffektivitet.

Får fiskehelse og velferd i oppdrettsnæringa mer oppmerksomhet i offentligheten, vil forbrukere stille strengere krav til mer etisk og bærekraftig fisk – eller de velger bort norsk laks. Det vil påvirke bransjen.

Med ambisjoner om stadig vekst, følger også ansvar for å sikre god velferd for fisken. Klarer næringa å hindre at over 50 millioner laks blir syke og dør underveis i produksjonen, er mye av veksten allerede oppnådd.

Veterinærinstituttet mener man vet for lite om oppdrettsnæringas håndtering av sykdom i mærene. Ser man på rekordtallene for laksedød, vet man imidlertid en god del: Den er ikke god nok.

«Er det riktig av myndighetene å gi økt produksjonsvekst til oppdrettere som ikke klarer å etterleve krav til god fiskehelse og lav dødelighet?», spør Lars Olav Grøvik, president i Tekna, og Bjørnar Werner Jakobsen, president i Den Norske Veterinærforening i Dagens Næringsliv.

Svaret bør være nei. Oppdrettsnæringa kan umulig være bekjent av så dårlig utvikling på et område stadig flere forbrukere er opptatt av.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) har påpekt at forvaltningen må henge med når ambisjonen er å levere klimavennlig sjømat til en verden som trenger mer mat.

Den forvaltningen må sette langt høyere krav til helse og velferd også for fisken. Det er uetisk – og på sikt økonomisk og omdømmemessig skadelig – at dyrevelferd kommer sist på oppdretternes prioriteringsliste.

Neste artikkel

Lav ledighet, mangel på kompetanse